Sidney Rittenberg (valgt kinesisk navn: 李敦白; pinyin: Lǐ Dūnbái, født 14. august 1921 i Charleston i Sør-Carolina i USA, død 24. august 2019 i Scottsdale i Arizona[3]) var en amerikansk journalist, oversetter, politisk aktivist og forretningsmann som var bosatt i Kina fra 1944 til 1979.

Sidney Rittenberg
Født14. aug. 1921Rediger på Wikidata
Charleston[1]
Død24. aug. 2019[2]Rediger på Wikidata (98 år)
Scottsdale
BeskjeftigelseSkribent, journalist, forretningsdrivende, lingvist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of North Carolina at Chapel Hill
PartiKinas kommunistparti
CPUSA
NasjonalitetUSA

Under den kinesiske borgerkrig arbeidet han i en periode tett på Mao Zedong, Zhu De og Zhou Enlai i deres baseområde i Yan'an. Han var en av de første amerikanere som fikk tillatelse til å bli medlem av Kinas kommunistiske parti.[4] Han ble fengslet i to omganger og satt sammenlagt 16 år i isolasjonsfengsel i Kina.[5]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Sidney Rittenberg levde til han begynte på sine studier i byen Charleston. Han takket nei til et studiestipend til Princeton University, for han ville heller bli i Carolina, og ble innatrikulert ved University of North Carolina at Chapel Hill. Der studerte han ved universitetets Porter Military Academy og tok filosofi som sitt hovedfag. På denne tid tilsluttet han seg det amerikanske kommunistiske parti.

I 1942 – da hadde han meldt seg ut fra partiet igjen – meldte han seg til United States Army. Milttøret sendte ham til Stanford arméskole for Fjerne Østen-studier, der han skulle lære seg japansk. Rittenberg ville heller studere kinesisk og fikk gjennomslag for det til slutt.

Til Kina rediger

Det førte til at han i 1944 ble sendt til Kina. Etter krigsslutt valgte han å forbli i Kina, og fikk arbeide for FNs hjelpeprogram for aulterammede. Dette førte videre til at han under den kinesiske borgerkrig arbeidet i en periode tett på Mao Zedong, Zhu De og Zhou Enlai i deres baseområde i Yan'an.

Han var en av de første amerikanere som fikk tillatelse til å bli medlem av Kinas kommunistiske parti.[4]

Zhou Enlai: Tetteste forbindelser innen det kinesiske ledersjikt hadde han til Zhou Enlai, mer enn til noen annen kommunistleder. Ifølge Rittenberg hadde Zhou et særlig talent til å sjarmere folk og gjøre seg selv godt likt. Slik kunne Rittenberg fortelle en anekdote som en gang teaterstykket Onkel Toms hytte skulle fremføres, og Zhou hadde reservert seks sitteplasser for seg selv og noen unge mennesker. Kort før sceneteppet åpnet seg breiet en bonde godt utover Zhous reserverte plasser. Akkurat da ankom Zhou for å ta plass med sitt følge, og hans livvakter ville føyse bort bonden. Men Zhou involverte seg, og førte bonden bort til hans egentlige plass. Så satte han seg ved siden av. Det utbrøt en strid; denslags mente bonden at Zhou ikke kunne oppføre seg. Zhou truet fa med straks å forlate stedet. Til slutt satt en fra Zhous følge seg på et annet sted. Rittenberg forteller at Zhou ved slikt klarte å ikke fremstå som arrogant. Og hvis noen kom til ham for å innsmigre seg, overøste Zhou også denne med ros.

Mao Zedong: To ganger oversatte Rittenberg Mao Zedongs budskap til USA. Ved begge anledninger var innholdet det samme. Mao sa at han, nå etter at krigen var over i Kina og han selv var blitt til landets leder, ønsket gode forbindelser med Amerika. Det var to grunner til dette ønske: For det første var USA den eneste stat som hadde den økonomiske styrke til å kunne hjelpe vesentlig til landets gjenoppbygging. For det andre ville ikke Mao gjøre seg fullstendig avhengig av Sovjetunionen. Ved begge anledninger ble Maos anliggende avvist av USA. Etter Rittenbergs oppfatning ville en amerikansk imøtekommenhet ha forhindret både Koreakrigen og Vietnamkrigen.

Første fengselsopphold rediger

I 1949 ble Rittenberg fengslet og holdt isolert, fordi man mente at han var del av et internasjonalt spionasjenettverk. I ett langt år satthan alene i et bekmørkt rom, deretter var han i fem år i «normal» enecelle. Rittenberg tilregnet sin løslatelse et dikt, skrevet av Edwin Markham:

He drew a circle that shut me out
Heretic, rebel, a thing to flout
But love and I had the wit to win;
We drew a circle that took him in.

Rittenberg erindret i sin celle at hans søster hadde deklamert disse linjene i barndommen en gang han lå syk. I den fortvilte situasjon han befant seg i gav de ham nå inspirasjon til å overbevise kommunistene til å endelig sette ham fri. Han ble løslatt i 1955, men han setter dette også i forbindelse med Stalins død.

Kulturrevolusjonen rediger

Under kulturrevolusjonen engasjerte han seg enormt og besluttsomt: I sommeren 1967 overtok han ledelsen av «Dr. Norman Bethune – Yan’an rebel group» (白求恩-延安造反团), som bestod av ca 70 medlemmer, mange av dem utlendinger, som ville modernisere og bedre levekårene i Kina. Han bidro til politisk kamp på China Radio International. Han Suyin mente at Rittenberg hadde hele senderen i sitt grep. Den 8. april 1967 publiserte den Renmin Ribao en oppsikttsvekkende og kritisk artikkel («中国文化大革命打开了通向共产主义的航道»). To dager etter holdt Rittenberg på vegne av de politisk engasjerte utlendinger en protesttale ved Tsinghua-universitetet, som især rettet seg mot Wang Guangmei 王光美. Men i sine aksjoner angrep han også utlendinger i Kina, særlig dr. Ma Haide 马海德 (George Hatem). Ma Haide hadde tidligere rådet ham til ikke å blande seg inn i Kinas politiske anliggender.

Andre fengselsopphold rediger

Med tiden ble Rittenbergs og noen andre utlendingers engasjement opplevd som plagsomt. Fra september 1967 ble det lansert en politisk kampanje kalt «16. mai-elementene» (五一六分子), som skulle sette på plass ubekvemme politisk engasjerte. Noen utlendinger ble stemplet som spioner og bakvasket som «skadelige elementer», blant dem Sidney Rittenberg. Det ble hengt opp et poster på radiostasjonen Rittenberg hadde virket om «Hvordan en amerikaner tilrev seg makten i Radio China International fra kommunistene». Lignende plakater dukket opp på «Friendship Hotel», der det bodde noen utlendinger.

I februar 1968 ble noen medlemmer av «Dr. Norman Bethune – Yan'an rebel group» fengslet, deriblant Israel Epstein, hans kone Elsie Fairfax-Cholmeley (Qiū Mòlì 丘茉莉), Sidney Shapiro og Rittenberg. Grun får fengslingen var nå «Virksomhet og kritikk rettet mot diktatur og byråkrati». Sidney Rittenberg ble merkelig nok beskyldt for å være husvenn til «den kinesiske Khrusjtsjov» Liu Shaoqi, som Rittenberg tvert i mot hadde angrepet heftig i sine egne politiske kampanjer. Hans kinesiske hustru, Wang Yulin (王玉琳) ble sendt til en politisk kaderskole («Ledelsesskolen av 7. mai»). I fengsel nedtegnet han orrdspråk av konfuciansk type: „En mann dom klatrer ut på en gren, burde spisse ørene etter sagelyder!»

Den 8. mars 1973, i anledning den internasjonale kvinnedagen, gav Kina en mottakelse for utenlandske intellektuelle i Folkets store hall, av dem mange som nettopp var blitt løslatt fra politisk fangenskap. Zhou Enlai unnskyldte overfor utlendingene det som var skjedd med dem, men sa også: «Det er da også noen utlendinger som under kulturrevolusjonen var del av en politisk gruppering som på den annen side tok del i destruktive aktiviteter med skadelige elementer. Sidney Rittenberg er ett av disse menneskene; han engasjerte seg i den kontrarevolusjonære gruppen rundt Wang Li, Guan Feng og Qi Benyu

Til USA rediger

I november 1977 ble Sidney Rittenberg løslatt og rehabilitert – formodentlig som den aller siste av utlendingene. I mars 1980 reiste han tilbake til USA.

Takket være sine kontakter i det kinesiske ledersjiktet arbeidet han som konsulent for forskjellige internasjonale selskap som Intel, Levi Strauss, Microsoft, Hughes Aircraft og Teledesic.

Rittenberg er hovedperson i dokumentaren The Revolutionary.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The New York Times, «Sidney Rittenberg, Idealistic American Aide to Mao Who Evolved to Counsel Capitalists, Dies at 98», utgitt 24. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ McFadden, Robert D. (24. august 2019). «Sidney Rittenberg, Idealistic American Aide to Mao Who Evolved to Counsel Capitalists, Dies at 98». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 25. august 2019. 
  4. ^ a b MARK MCDONALD (10. juli 2012). «The Man Who Stayed Behind in China Comes Into Focus». The New York Times. Besøkt 24. november 2015. 
  5. ^ Michael Bristow: 'Sidney Rittenberg: Chairman Mao's Favourite American', BBC, 30. juni 2011, besøkt 24. november 2015

Verker rediger