Sichuanopera
Sichuanopera eller Chuanju (kinesisk: 川剧, sichuanesisk pinyin: Cuan1ju4, pinyin: Chuānjù; Sichuan-teater) er den formen for kinesisk opera som dominerer i den kinesiske provinsen Sichuan.
I andre deler av Kina og utenlands assosieres Sichuanopera mest for en illusjonsteknikk (bianlian, 變臉, «skifte ansikt») der skuespillerne kan skifte ansiktsmasker et stort antall ganger på kort tid.
Denne formen for opera stammer fra omkring år 1700.[1][2] Den moderne Sichuanoperaen er imidlertid en vesentlig yngre syntese av fem historiske melodistilarter. I Sichuan-regionen fremføres Sichuanopera først og fremst i byen Chengdu, i andre regioner oppføres Sichuanopera-forestillinger blant annet i Chongqing, Guizhou, Yunnan og Hubei, samt på Taiwan.[3]
Operaformen har en mindre regelbundet sang enn Pekingoperaen. Sichuanopera ligner mer på teater enn andre former for kinesisk opera, og skuespillerkunsten kan være på svært høyt nivå. Blant musikkinstrumentene som ledsager operaen dominerer den lille gongen og et instrument kalt muqin, som ligner på en erhu.[1]
En tradisjonell oppføring følger et temmelig systematisk mønster, med innslag som ansiktsskifter («bian lian»), skjeggskifter, tihuiyan, sverdskjuling og ildspruting.[3]