Shobresvensk
Shobresvensk eller rinkebysvensk er navnet på en varietet av svensk som benyttes i uformelle samtaler, spesielt i grupper, av visse ungdommer som har innvandrerforeldre eller selv er født og oppvokst i innvandrertette storbyforsteder som Rinkeby utenfor Stockholm. Benevnelsen bygger på hilsningsfrasen «sho bre». Andre betegnelser på dette språket er förortssvenska, miljonsvenska, albysvenska, rosengårdssvenska, invandrarsvenska og blattesvenska. Svenska Språkrådet har anbefalt[1] benevnelsen «shobresvensk», fordi den ikke er knyttet til noen bestemt del av Sverige. En nøytral term som benyttes av språkvitere er «multietnisk ungdomsspråk».
Karakteristika rediger
Talemåten karakteriseres iblant som «hakkete» eller stakkatoaktig, noe som kan skyldes tilbakeholdenhet med å benytte diftonger som er vanlige i mälardalsk eller sydsvensk språk, en tendens til å forlenge korte vokaler og forkorte lange, på vansker med den svenske setningsmelodien og sannsynligvis også på tydeligere ordgrensepausering enn i ledig svensk talespråk.
Det eksisterer til og med visse grammatiske forskjeller, som for eksempel at strak ordstilling normalt benyttes etter innledende bisetninger, istedenfor omvendt ordstilling, som benyttes i standardsvensk (og i norsk), men sjelden i mange andre språk.
Typisk er dessuten færre og mer distinkte allofoner for /r/- og sje-lyd, [r ~ ʀ, x ~ χ] («arabiske lyder»), noe som gjør forskjellen særlig fra dagligdags stockholmsuttale tydelig.
Den svenske språkforskeren Ulla-Britt Kotsinas har beskrevet disse variantene som først og fremst brukes av ungdommer som bor i innvandrerforsteder, og mest utpreget hos tenåringsgutter.[2] I denne sammenhengen kan shobresvensken ses som et uttrykk av ungdomskultur spesifikk for disse bostedsområdene. Shobresvensk er imidlertid ikke begrensa til innvandrerbarn, og er ofte merkverdig likt det som tales i relativt avsidesliggende forsteder. I en undersøkelse gjennomført av Kotsinas fikk personer med svensk som andrespråk høre på innspillinger av ungdommer som talte shobresvensk og ble bedt om å gjette hvilket morsmål ungdommene hadde. Undersøkelse viste at de utspurte generelt sett hadde store problemer å avgjøre ungdommenes morsmål, og den ene taleren som hadde svensk som morsmål gjetta bare 1,8 % riktig på.
Litteratur rediger
Noen bøker er skrevet på shobresvensk:
- Ett öga rött av Jonas Hassen Khemiri (oversatt til norsk)
- Kalla det vad fan du vill av Marjaneh Bakhtiari (oversatt til norsk)
- Shoo Bre av Douglas Foley
- Till vår ära av Alejandro Leiva Wenger (bare noen noveller fra samlingen)
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. januar 2007. Besøkt 14. desember 2006.
- ^ * Kotsinas, Ulla-Britt (1994), Ungdomsspråk ISBN 91-7382-790-8