Shangri-La
Shangri-La er et oppdiktet, utopisk sted som forekommer i den engelske forfatteren James Hiltons Tapte horisonter (Lost Horizon) fra 1933, en roman som er blitt filmatisert to ganger. Stedet kan best beskrives som et jordisk himmelrike i en dyp fjelldal i Kunlunfjellene i Tibet der menneskene er lykkelige og nesten ikke eldes.
Myten om Shangri-La har vært til inspirasjon for mange andre paradisliknende steder.
Historien om det mytiske Shangri-La baseres på Shambhala, en by i buddhistisk mytologi.
Et «ekte» Shangri-la rediger
Siden 2001 har det også funnes et «ekte» Shangri-la. Da byttet nemlig det autonome tibetanske fylket (xian) Diqing i provinsen Yunnan offisielt navn til Shangri-la (香格里拉, pinyin: Xianggelila). Hovedstaden i fylket, Zhongdian, hadde da lenge vært et populært turistmål, og fylket vant navneretten i kappestrid med minst et annet fylke i samme provins.