Sesongavhengig depresjon

Sesongavhengig depresjon (SAD), også kjent som vinterdepresjon, er en stemningslidelse der personer som har en ellers normal psykisk helse i løpet av mesteparten av året opplever depressive symptomer i vinterhalvåret eller, sjeldnere, om sommeren,[1] våren eller høsten, år etter år. I Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV) er ikke SAD klassifisert som en egen stemningslidelse, men som en «spesifisering av depressiv lidelse».[2]

National Library of Medicine (USA) sier at «noen mennesker opplever en alvorlig endring i stemningsleiet når årstidene skifter. De kan sove for mye, ha lite energi, og kan også føle seg deprimerte. Selv om symptomene kan være alvorlige, vil de som oftest avta og forsvinne.»[3] Dersom tilstanden oppstår om sommeren, blir den ofte kalt omvendt sesongavhengig depresjon, og kan også omfatte forsterket angst.[4] Det har blitt anslått at 1,5 til 9% av alle voksne i USA har SAD.[5]

Det finnes mange forskjellige behandlinger for klassisk SAD (vinterdepresjon). Blant disse er lysbehandling med sollys eller sterkt lys, antidepressiva, kognitiv atferdsterapi, ionisert luft innendørs,[6] og tilskudd av hormonet melatonin gitt ved riktig tidspunkt.[7]

Symptomer rediger

Symptomer på SAD kan bestå av vansker med våkne opp om morgenen, morgenkvalme, tendens til å forsove seg og til å overspise, især karbohydrater, hvilket igjen kan føre til vektøkning. Andre symptomer kan være mangel på energi, konsentrasjonsvansker og vanskeligheter med å fullføre oppgaver, og tilbaketrekking fra venner, familie og sosiale aktiviteter. Sammenlagt kan dette føre til den pessimistiske følelsen av håpløshet og mangel på glede som preger en person som lider av SAD.

Mennesker som lider av SAD om våren og sommeren, viser symptomer på klassisk depresjon, inkludert søvnløshet, angst, irritabilitet, nedsatt matlyst, vekttap, sosial tilbaketrekning, og redusert seksuallyst.[4] I tillegg er mange ikke i stand til å takle at temperaturen øker om våren og sommeren.

Diagnostiske kriterier rediger

Ifølge kriteriene som er gitt i DSM-IV,[8] anses ikke sesongavhengig depresjon som en egen lidelse. SAD nevnes som en «spesifisering av forløp» og kan brukes som en ekstra beskrivelse av sykdomsmønsteret hos pasienter med alvorlig depressiv lidelse eller bipolar lidelse.

I DSM-IV må diagnostiseringen av denne sesongavhengige spesifikasjonen oppfylle fire kriterier: depressive episoder på et bestemt tidspunkt i året; forbedring eller en periode med mani/hypomani på en karakteristisk tid av året; dette mønsteret må ha vart i minst to år uten ikke-sesongrelaterte depressive episoder i den samme perioden; de sesongrelaterte depressive episodene må være tallmessig overlegne andre depressive episoder pasienten kan ha hatt i løpet av livet. Mayo-klinikken[4] beskriver tre typer SAD, hver med sitt eget sett av symptomer.

Fysiologi rediger

Sesongmessige variasjoner i stemningsleiet antas å være relatert til lys. Denne antagelsen understøttes av det faktum at lysterapi viser seg å være effektivt.[9] SAD er målbart tilstede på breddegrader i arktiske strøk, som i Finland (64 º 00'N), der forekomsten av SAD er 9,5%.[10] Skydekke kan bidra til den negative effekten av SAD.[5]

Symptomene på SAD ligner symptomene man ser ved dystymi, eller til og med ved alvorlig depressiv lidelse. Der er også en potensiell risiko for selvmord hos noen pasienter med SAD. En undersøkelse rapporterer at 6-35% av SAD-pasienter måtte innlegges på sykehus i løpet av en sykdomsperiode.[5] Til tider kan det dog være at den rammede ikke føler seg deprimert, men heller mangler energi til å utføre daglige aktiviteter.[9]

Ulike nærliggende årsaker til SAD har blitt foreslått. En mulighet er at SAD kan være relatert til mangel på serotonin, og at serotoninpolymorfismer kan spille en rolle ved SAD,[11] selv om dette har vært disputert.[12] Mus som er ute av stand til å omdanne serotonin til N-acetylserotonin (ved serotonin N-acetyltransferase) ser ut til å ha en "depresjonsaktig" oppførsel, og antidepressiva som fluoksetin øker mengden av enzymet serotonin N-acetyltransferase, hvilket resulterer i en antidepressiva-lignende effekt.[13] En annen teori er at årsaken til SAD kan være relatert til melatonin, som produseres i svakt lys og mørke av konglekjertelen (epifysen), siden det finnes en direkte forbindelse mellom netthinnen og konglekjertelen via den tractus retinohypothalamicus og nucleus suprachiasmaticus.

Subsyndromal sesongavhengig depresjon er en mildere form for SAD og rammer anslagsvis mellom 6,1% og 14,3% av den amerikanske befolkningen.[14] Melankolien som både SAD og SSAD-pasienter opplever, vil vanligvis avta eller forsvinne helt ved mosjon og økt aktivitet utendørs, særlig på solrike dager, hvilket gir større soleksponering.[15] Sammenhengen mellom årstidene og menneskets stemningsleie og energinivå er godt dokumentert, også hos friske individer.

Det har blitt antydet at en mutasjon av melanopsin-genet kan være være en risikofaktor for å bli rammet av SAD.[16]

Opprinnelse rediger

Mange arter reduserer aktivitetsnivået i vintermånedene i samsvar med at mindre mengder mat er tilgjengelig, og at det er vanskeligere å overleve i kaldt vær. Vinterdvale er et ekstremt eksempel, men også arter som ikke går i hi viser ofte endret adferd i løpet av vinteren. Det har blitt foreslått at SAD er en evolusjonstilpasning i mennesket; en variant eller rest av en dvalerespons fra fjerne stamfedre. [17] Mat var sannsynligvis mangelvare i størsteparten av menneskets forhistorie, og et redusert stemningsleie og aktivitetsnivå i vintermånedene ville ha gjort mennesket mer tilpasningsdyktig ved at behovet for inntak av kalorier ble redusert. Overvekten av kvinner med SAD antyder at denne dvaleresponsen også kunne ha hatt noe å gjøre med regulering av reproduksjonen.[17]

Hvis disse tolkningene er riktige, er ikke SAD en dysfunksjon eller lidelse, men snarere en normal og forventet respons på årstidene.

Behandling rediger

 
En type lysterapilampe

Det finnes mange ulike behandlinger for klassisk vinterdepresjon, som lysterapi, medisinering, ionisert luft, kognitiv atferdsterapi og tilskudd[18] av hormonet melatonin.

Endringer i dagslengden påvirker melatoninproduksjonen, og dette kan ha en effekt på de sesongmessige endringene i stemningsleiet hos de som lider av SAD. Dette tyder på at lysterapi kan være en effektiv behandling for SAD.[19] I lysterapi bruker man en lysboks som avgir langt flere lumen enn en vanlig glødelampe. Man bruker hvitt lys på 10 000 lux, tilsvarende sollysets frekvensspektrum, blått lys med en bølgelengde på 480 nm på 2500 lux, eller grønt lys med en bølgelengde på 500 nm på 350 lux. Førstnevnte variasjon er den mest historisk sett foretrukne.[20][21]

Lysterapi er effektivt[14] med pasienten sittende på en foreskrevet avstand, vanligvis 30–60 cm, foran lysboksen med åpne øyne uten å stirre direkte på lyskilden[10] i 30-60 minutter. En undersøkelse fra 1995 viste at grønt lys i doser på 350 lux påvirket melatoninproduksjonen like mye som lysterapi med 10 000 lux hos pasienter med vinterdepresjon.[20] En studie publisert i mai 2010 foreslår at det blå lyset som ofte brukes i SAD-behandling kanskje bør erstattes med grønt eller hvitt lys.[22] Det er viktig å finne en god timeplan for behandlingen. En undersøkelse har vist at opptil 69% av pasientene synes at lysterapi er upraktisk, og så mange som 19% slutter med behandlingen på grunn av dette.[10]

Daggrysimulering har også vist seg å være effektivt;i enkelte studier har 83% av pasientene vist bedre respons på denne formen for lysterapi sammenlignet med andre former.[10] I en sammenligning med effekten av luftionisering, viste hvitt lys seg å være 57% effektivt og daggrysimulering 50%.[6] Pasienter som bruker lysterapi kan oppleve bedring allerede i løpet av den første uken med behandling, men resultatene er betydelig bedre når terapien fortsettes i flere uker.[10] De fleste studier viser at behandlingen er virksom også uten at den brukes året rundt, men heller som en sesongmessig lysterapi som varer i flere uker inntil den naturlige lyseksponeringen er hyppig nok.[9]

Lysterapi kan også være eksponering for sollys, enten ved å tilbringe mer tid utendørs[23], eller ved hjelp av en datastyrt heliostat, et speil som reflekterer sollyset inn av vinduene i et hjem eller på et kontor.[24][25]

SSRI (selektive serotoninreopptakshemmer) antidepressiva har vist seg å være effektive i behandlingen av SAD. Bupropion kan også virke forebyggende.[5] Effektive antidepressiva er fluoksetin sertralin eller paroksetin.[9][26] Ifølge et sammenlignende forsøk gjennomført i løpet av 2006 i Can-SAD-studien, er både fluoksetin og lysterapi 67% effektive i behandlingen av SAD.[27] Pasienter som brukte lysterapi viste raskere klinisk bedring, vanligvis innen en uke etter oppstarten av behandlingen.[9]

Luftionisering, som innebærer å frigjøre ladede partikler i miljøet der pasienten sover, har vist en 47,9% forbedring forutsatt at de negative ionene er av tilstrekkelig tetthet (mengde).[28][29][30] En type behandling (feks lysterapi) kan brukes sammen med en annen (feks medikamenter), hvilket kommer an på pasienten og vedkommendes behov.[9]

Modafinil kan være en effektiv og godt tolerert behandling hos pasienter med SAD/vinterdepresjon.[31]

Alfred J. Lewy ved Oregon Health & Science University og andre anser årsaken til SAD for å være en forskyvning av søvn-våkenhet-fasene i kroppsklokken, eller en usynkronisert døgnrytme, og behandler tilstanden med melatonininntak om ettermiddagen. Melatonin gitt på riktig tidspunkt endrer rytmen av flere hormoner samtidig.[18]

En annen forklaring kan være at nivået av vitamin D er for lavt når man ikke får nok ultrafiolett-B-stråling på huden. Et alternativ til å bruke lysterapi vil da være å ta vitamin D-tilskudd.[32][33][34][35] Imidlertid fant man i en undersøkelse ingen sammenheng mellom vitamin D-nivåer og depressive symptomer hos eldre kinesiske mennesker.[36]

Insidens rediger

Norden rediger

Vinterdepresjon er et ofte forekommende fall i stemningsleiet hos enkelte innbyggere i de aller fleste nordiske land. Det ble først beskrevet i det 6. århundre av den gotiske lærde Jordanes i Getica, der han beskrev innbyggerne i Scandza (Skandinavia).[37] Island, derimot, synes å være et unntak. En studie av mer enn 2000 mennesker på Island fant at utbredelsen av sesongavhengig depresjon viste seg å være uventet lav hos begge kjønn.[38] Forfatterne av studien foreslo at tilbøyeligheten til SAD kan variere på grunn av en genetisk faktor i den islandske befolkningen. En studie av kanadiere av ren islandsk avstamning viste også lav forekomst av SAD.[39] Det har nylig blitt foreslått at dette kan tilskrives den store mengden av fisk som islendere spiser (100 kg per person per år, i motsetning til om lag 22 kg i USA og Canada), snarere enn genetikk.[40] Fisk inneholder mye vitamin D. Fisk inneholder også dokosaheksaensyre (DHA), som har vist seg å hjelpe mot en rekke nevrologiske dysfunksjoner.[41]

Andre land rediger

I USA ble en diagnose på sesongavhengig depresjon først foreslått av Norman E. Rosenthal, MD i 1984. Rosenthal lurte på hvorfor han ble sløv og giddeløs om vinteren etter å ha flyttet fra solrike Sør-Afrika til New York. Han begynte å eksperimentere med økt eksponering for kunstig lys, og oppdaget at dette gjorde en forskjell. I Alaska er det blitt konstatert at forekomsten av SAD er på 8,9%, og at forekomsten av subsyndromal SAD er enda større, på hele 24,9%.[42]

Om lag 20 % av det irske folk blir påvirket av SAD, ifølge en undersøkelse gjennomført i 2007. Undersøkelsen viser også at kvinner har større sannsynlighet for å bli påvirket av SAD enn menn.[43] Anslagsvis 10% av befolkningen i Nederland lider av SAD.[44]

SAD og bipolar lidelse rediger

De fleste personer med SAD erfarer en alvorlig depressiv lidelse, men så mange som 20% kan ha eller kan utvikle bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse). Det er viktig å skjelne mellom hvorvidt en bedring i stemningsleiet skyldes tilfriskning fra en vinterdepresjon eller en manisk episode, da dette har stor betydning for hva slags type behandling man gir.[45] I disse tilfellene kan pasienter med SAD oppleve depresjon i løpet av vinteren og hypomani om sommeren.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ [0] ^ Seasonal Depression can Accompany Summer Sun . Ivry, Sara. The New York Times. Hentet 06.09.2008
  2. ^ Lurie, Stephen J. (2006). «Seasonal Affective Disorder». American Family Physician. 74 (9): 1521–4. PMID 17111890. Arkivert fra originalen 24. juli 2008. Besøkt 24. september 2010. 
  3. ^ Mal:MedlinePlusOverview
  4. ^ a b c [5] ^ Seasonal Affective Disorder by Mayo Clinic Arkivert 4. april 2008 hos Wayback Machine.
  5. ^ a b c d Modell, Jack (2005). «Seasonal affective disorder and its prevention by anticipatory treatment with bupropion XL Biological Psychiatry». Biological psychiatry. 58 (8): 658–667. PMID 16271314. doi:10.1016/j.biopsych.2005.07.021. 
  6. ^ a b Terman, M. (2006). «Controlled Trial of Naturalistic Dawn Simulation and Negative Air Ionization for Seasonal Affective Disorder». American Journal of Psychiatry. 163 (12): 2126–2133. PMID 17151164. doi:10.1176/appi.ajp.163.12.2126. 17151164. Besøkt 12. mai 2007. 
  7. ^ «Properly Timed Light, Melatonin Lift Winter Depression by Syncing Rhythms» (Science Update). National Institute of Mental Health. 1. mai 2006. Besøkt 30. august 2009. 
  8. ^ Gabbard, Glen O. Treatment of Psychiatric Disorders. 2 (3rd utg.). Washington, DC: American Psychiatric Publishing. s. 1296. 
  9. ^ a b c d e f Lam, RW (2006). «The Can-SAD Study: a randomized controlled trial of the effectiveness of light therapy and fluoxetine in patients with winter seasonal affective disorder». American Journal of Psychiatry. 163 (5): 805–812. PMID 16648320. doi:10.1176/appi.ajp.163.5.805. Besøkt 12. mai 2007. 
  10. ^ a b c d e Avery, D H (2001). «Dawn simulation and bright light in the treatment of SAD: a controlled study». Biological Psychiatry. 50 (3): 205–216. PMID 11513820. doi:10.1016/S0006-3223(01)01200-8. 
  11. ^ Johansson, C (2001). «Seasonal affective disorder and serotonin-related polymorphisms». Neurobiology of Disease. 8 (2): 351–357. PMID 11300730. doi:10.1006/nbdi.2000.0373. 
  12. ^ Johansson, C (2003). «The serotonin transporter promoter repeat length polymorphism, seasonal affective disorder and seasonality». Psychological Medicine. 33 (5): 785–792. PMID 12877393. doi:10.1017/S0033291703007372. Besøkt 5. mai 2007. 
  13. ^ Uz, T (2001). «Prolonged swim-test immobility of serotonin N-acetyltransferase (AANAT)-mutant mice». Journal of Pineal Research. 30 (3): 166–170. PMID 11316327. doi:10.1034/j.1600-079X.2001.300305.x. 
  14. ^ a b Avery, D. H. (2001). «Bright light therapy of subsyndromal seasonal affective disorder in the workplace: morning vs. afternoon exposure». Acta Psychiatrica Scandinavica. 103 (4): 267–274. PMID 11328240. doi:10.1034/j.1600-0447.2001.00078.x. 
  15. ^ Leppämäki, Sami (2004). «Drop-out and mood improvement: a randomised controlled trial with light exposure and physical exercise». BMC Psychiatry. 4 (22): 22. PMC 514552 . PMID 15306031. doi:10.1186/1471-244X-4-22. 
  16. ^ Naish, John (8. november 2008). «Breakthroughs tips and trends: November 7th - Times Online». London: www.timesonline.co.uk. Besøkt 10. november 2008. 
  17. ^ a b Nesse, Randolphe M; Williams, George C (1996). Why We Get Sick (First utg.). New York: Vintage Books. s. 290. 
  18. ^ a b Bhattacharjee, Y (2007). «Psychiatric research. Is internal timing key to mental health?» (PDF). Science (New York, N.Y.). 317 (5844): 1488–90. PMID 17872420. doi:10.1126/science.317.5844.1488. Arkivert fra originalen (PDF) 8. august 2010. 
  19. ^ Howland, RH (2009). «Somatic therapies for seasonal affective disorder.». J Psychosoc Nurs Ment Health Serv. 47 (1): 17–20. PMID 19227105. doi:10.3928/02793695-20090101-07. 
  20. ^ a b Saeeduddin Ahmed, Neil L Cutter, Alfred J. Lewy, Vance K. Bauer, Robert L Sack and Mary S. Cardoza (1995). «Phase Response Curve of Low-Intensity Green Light in Winter Depressives.». Sleep Research. 24: 508. «The magnitude of the phase shifts [using low-level green light therapy] are comparable to those obtained using high-intensity white light in winter-depressives.» 
  21. ^ Strong, RE; Marchant, BK; Reimherr, FW; Williams, E; Soni, P; Mestas, R (2009). «Narrow-band blue-light treatment of seasonal affective disorder in adults and the influence of additional nonseasonal symptoms.». Depress Anxiety. 26 (3): 273–8. PMID 19016463. doi:10.1002/da.20538. 
  22. ^ J. J. Gooley, S. M. W. Rajaratnam, G. C. Brainard, R. E. Kronauer, C. A. Czeisler, S. W. Lockley (2010). «Spectral Responses of the Human Circadian System Depend on the Irradiance and Duration of Exposure to Light». Science Translational Medicine. 2 (31): 31–33. PMID 20463367. doi:10.1126/scitranslmed.3000741. 
  23. ^ Beck, Melinda. (01.12.2009) "Bright Ideas for Treating the Winter Blues". (Section title: "Exercise outdoors") The Wall Street Journal. http://online.wsj.com/article/SB10001424052748703300504574567881192085174.html?mod=rss_Today% 27s_Most_Popular
  24. ^ «Applications: Health». Practical Solar. Arkivert fra originalen 15. juni 2009. Besøkt 9. juni 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. juni 2009. Besøkt 24. september 2010. 
  25. ^ «Grab the Sun With Heliostats». New York House. 1. juni 2009. Arkivert fra originalen 4. oktober 2009. Besøkt 8. desember 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. oktober 2009. Besøkt 24. september 2010. 
  26. ^ Moscovitch, A (2004). «A placebo-controlled study of sertraline in the treatment of outpatients with seasonal affective disorder». Psychopharmacology. 171 (4): 390–7. PMID 14504682. doi:10.1007/s00213-003-1594-8. 
  27. ^ Lam, Raymond W. (2006). «The Can-SAD Study: A Randomized Controlled Trial of the Effectiveness of Light Therapy and Fluoxetine in Patients With Winter Seasonal Affective Disorder» (PDF). Am J Psychiatry. 163 (163): 805–812. PMID 16648320. doi:10.1176/appi.ajp.163.5.805. Arkivert fra originalen (PDF) 3. september 2010.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. november 2009. Besøkt 24. september 2010. 
  28. ^ Terman, M.; Terman, J. S. (2006). «Controlled Trial of Naturalistic Dawn Simulation and Negative Air Ionization for Seasonal Affective Disorder». American Journal of Psychiatry. 163 (12): 2126. PMID 17151164. doi:10.1176/appi.ajp.163.12.2126. 
  29. ^ Terman, M.; Terman, JS; Ross, DC (1998). «A Controlled Trial of Timed Bright Light and Negative Air Ionization for Treatment of Winter Depression». Archives of General Psychiatry. 55 (10): 875. PMID 9783557. doi:10.1001/archpsyc.55.10.875. 
  30. ^ Terman, M; Terman, JS (1995). «Treatment of seasonal affective disorder with a high-output negative ionizer.». Journal of alternative and complementary medicine. 1 (1): 87–92. PMID 9395604. doi:10.1089/acm.1995.1.87. 
  31. ^ Lundt, L (2004). «Modafinil treatment in patients with seasonal affective disorder/winter depression: an open-label pilot study». Journal of Affective Disorders. 81 (2): 173. PMID 15306145. doi:10.1016/S0165-0327(03)00162-9. 
  32. ^ http://newfoundlandnews.blogspot.com/2008/01/sadness-seasonal-affective-disorder.html
  33. ^ [79] ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. juli 2011. Besøkt 24. september 2010.  "Vitamin D Deficiency Linked to Low Mood State and Lowered Intellectual Ability in Elderly" 2006
  34. ^ Lansdowne, AT; Provost, SC (1998). «Vitamin D3 enhances mood in healthy subjects during winter.». Psychopharmacology. 135 (4): 319–23. PMID 9539254. doi:10.1007/s002130050517. 
  35. ^ Gloth Fm, 3rd; Alam, W; Hollis, B (1999). «Vitamin D vs broad spectrum phototherapy in the treatment of seasonal affective disorder.». The journal of nutrition, health & aging. 3 (1): 5–7. PMID 10888476. 
  36. ^ [84] ^ http://www.sciencedaily.com/releases/2009/03/090317142847.htm "Vitamin D May Not Be The Answer To Feeling SAD" mars 2009
  37. ^ Jordanes, Getica, red. Mommsen, Man Germanae Historica, V, Berlin, 1882.
  38. ^ Magnusson, Andres (2000). «Lack of Seasonal Mood Change in the Icelandic Population: Results of a Cross-Sectional Study». Am J Psychiatry. 157 (2): 234–8. PMID 10671392. doi:10.1176/appi.ajp.157.2.234. 
  39. ^ sson A; Magnú Axelsson J (1993). «The prevalence of seasonal affective disorder is low among descendants of Icelandic emigrants in Canada». Arch. Gen. Psychiatry. 50 (12): 947–51. PMID 8250680. 
  40. ^ Cott, Jerry (2001). «Lack of Seasonal Mood Change in Icelanders» (Letter to the Editor). Am J Psychiatry. American Psychiatric Association. 158 (158): 328. doi:10.1176/appi.ajp.158.2.328. Besøkt 2. september 2008. «Thus, high levels of fish consumption should be considered a potential etiology for the finding of a lack of seasonal affective disorder among the Icelandic population.» 
  41. ^ Horrocks, LA; Yeo, YK (1999). «Health benefits of docosahexaenoic acid (DHA)». Pharmacological research : the official journal of the Italian Pharmacological Society. 40 (3): 211–25. PMID 10479465. doi:10.1006/phrs.1999.0495. 
  42. ^ [94] ^ Seasonal Affective Disorder and Latitude Arkivert 10. august 2011 hos Wayback Machine.
  43. ^ [95] ^ BreakingNews.ie – One in five suffers from SAD Arkivert 13. november 2007 hos Wayback Machine.
  44. ^ [96] ^ Elsevier – Dark Days: Winter Depression (in Dutch, easy to translate to English with google translate (or anything like that)
  45. ^ «Depression» (PDF). Mood Disorders Society of Canada. Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2011. Besøkt 8. august 2009. 

Eksterne lenker rediger