Serkland eller Særkland, det vil si serkernes eller sarasenernes land, betegner i den gammelnordiske litteraturen om landene ved Eufrat og Tigris, Mesopotamia, samt Nord-Afrika som i middelalderen var maurisk.[1] I norrøne kilder, som sagaer og runesteiner, er «Serkland» eller «Særkland» navnet på abbasidekalifatet, og sannsynligvis flere muslimske naboland.

srklantTillingesteinen, oppført til minne om en væring som ikke vendte hjem fra Serkland, ved Tillingekirken i Uppland i Sverige.

På tross av likheten med «sarasen», blir stedsnavnet antageligvis hentet fra serkr («kappe», «kjole»), og land, noe som refererer til klærne båret av folk i området. En annen mulig forklaring er det tyrkiske ordet for «førti pelser», som var en viktig valuta i vikingtiden, og som resulterte i dagens russiske ord for «førti», nemlig sorok. Det kan også være beslektet med Sarkel, en by i khazarenes rike.[2]

En av Ingarssteinene, Gripsholmsteinen, oppført ca. 1040 ved Gripsholm, minnes en væring som døde under et feilslått plyndringstokt i Serkland. De andre gjenværende runesteinene som nevner Serkland er Sö 131, Sö 279, Sö 281, Tillingesteinen (U 785), og sannsynligvis den tapte runesteinen U 439. For en detaljert beskrivelse av disse toktene, se Kiev-rusernes kaspiske ekspedisjoner.

Flere sagaer nevner Serkland: Ynglinga saga, Sörla saga sterka, Sörla þáttr, Sagaen om Sigurd Jorsalfare og Hjálmþés saga ok Ölvis. Det nevnes også av skalden Þórgils fiskimaðr fra 1000-tallet,[3] og skalden Þórarinn stuttfeldr fra 1100-tallet.[4]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Magerøy, Hallvard. (2009, 14. februar). Serkland. I Store norske leksikon. Hentet 14. september 2015 fra https://snl.no/Serkland.
  2. ^ Jesch, Judith. Geography and travels. In : Old Norse-Icelandic literature : a critical guide. Ed. by Carol J. Clover and John Lindow. Toronto ; London : University of Toronto Press in association with the Medieval Academy of America, 2005. (Medieval Academy reprints for teaching ; 42). s. 125. ISBN 0-8020-3823-9.
  3. ^ «Þórgils fiskimaðr, Nordmand, 11 årh. (AI, 400-1, BI, 369).». Arkivert fra originalen 8. april 2012. Besøkt 14. september 2015. 
  4. ^ «Þórarinn stuttfeldr, Islandsk skjald, 12. årh. (AI, 489-92, BI, 461-4).». Arkivert fra originalen 26. oktober 2007. Besøkt 14. september 2015. 

Litteratur rediger

  • Ture Johnsson Arne. Austr i Karusm och Särklandsnamnet. I Fornvännen 42, s. 290–305. Stockholm 1947.
  • Sven B. F. Jansson. Runinskrifter i Sverige. Stockholm 1963
  • Carl L. Thunberg. Särkland och dess källmaterial. Gøteborg 2011.

Eksterne lenker rediger