Serif Pasja
Mohammed Şerif Pasja (eller Mehmet Pasja; født 1865 i Üsküdar i Konstantinopel (Istanbul) i Det osmanske rike, død 22. desember 1951 i Catanzaro i Italia) var en osmansk offiser, diplomat og politiker. Han var en ledende kurdisk nasjonalist.[3]
| Serif Pasja | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Mihemed Şerîf Paşayê Babanî 13. jan. 1865[1]  Üsküdar | ||
| Død | 22. des. 1951 (86 år) Catanzaro | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker | ||
| Embete | |||
| Far | Said Pasha Kurd | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Kairo[2] | ||
| Medlem av | Society for the Rise of Kurdistan frimureri | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Mehmet Şerifs familie stammet fra en sidegren av den kurdiske Baban fra Sulaimaniya i det som nå er i Irak. Hans far Said Pasja Kurd var to ganger osmansk utenriksminister, og sønnen ville også inn på en politiske løpebane.
Mehmet Şerif kom skolegang ved Den kongelige skole (Mekteb-i Sultani, som senere ble til Galatasaraygymnasiet) i Istanbul. Deretter bikk han på det det franske militærakademiet Saint-Cyr.
Diplomat rediger
Hans politiske karriere begynte han i utenriksministeriet. Han ble etterhvert militærattasjé for Berlin og Paris.
Serif Pasja var så osmanernes ambassadør til Stockholm fra 1898 til 1908 og den andre dokumenterte kurder i Sverige[4]. Han var også en av utsendingene til forhandlingene som førte til Sèvrestraktaten.[5] Serif Pasja levde i Sverige i ti år. Det er kjent at den første kurderen i landet var legen Mirza Seid fra det østre Kurdistan (som nå er i Iran) som ankom i 1893.
Frem til 1908 var Serif Pasja tilhenger av ungtyrkernes bevegelse, og gav økonomisk støtte til Ahmed Riza, en ungtyrkisk leder bosatt i Paris.
Politiker rediger
Etter 1908-revolusjonen vendte han tilbake til Det osmanske rike, og ble der leder for Komiteen for enhet og fremgangs avdeling i distriktet Pangaltı i Istanbul. Men han kom etter en kort tid på kant med Komiteen. Det er delte meninger om hvorfor dette ble slik. Ifølge Serif Pasja selv og hans tilhengere var han blitt bekymret over de militæres rolle i politikken. Mens hans motstandere mener at han var blitt forarget over ikke å ha blitt utnevnt til landets ambassadør i London.
Han forlot landet, og var behjelpelig med å grunnlegge en rekke opposisjonspartier. Han publiserte også en opposisjonsavis i Paris ved navn Meşrutiyet («Konstitusjonalisme»). Hans rolle i opposisjonen førte til at Komiteen for enhet og fremgang gjorde et mislykket forsøk på å få ham snikmyrdet i 1914. Serif Pasja overlevde, og ble i Monte Carlo under hele første verdenskrig.
Folkemordet på armenerne rediger
I en artikkel i The New York Times datert 10. oktober 1915 fordømte Şerif Pasja massakre på armenere i hjemlandet, og fremholdt at den ungtyrkiske regjering i lang tid hadde harr som intensjon å «utrydde» armenerne.[6]>[7] Dette ble lagt merke til også fordi han var svogeren til daværende osmansk storvisir, Said Halim Pasja.
Etter første verdenskrig rediger
Etter 1918 gikk han atter inn i den osmansk regjerings tjeneste. Men har brøt etter kort til med den osmanske side, og sluttet seg til Kürdistan Teali Cemiyeti (Selskapet for Kurdistans fremvekst). Han oppnådde en enighet med den armenske delegasjon i Paris som innebar en deling av det østre Anatolia mellom en armensk og en kurdisk stat.
I denne avtalen skulle både Van og Bitlis tilfalle armenerne. Det kom så mange forbitrede protester fra kurdiske ledere i disse områdene; de var slett ikke interessert i å bli del av en armensk stat. Paris ble bombardert med fordømmende telegrammer fra regionen.
Ette at den kurdiske bevegelse var blitt underkuet, forble Serif Pasja boende i eksil. Under annen verdenskrig tod han i kontakt med både britisk og fransk etterretning.
Mehmet Şerif fikk mange internasjonale ordener, som fra Romania, Iran og Spania. Blant annet kottok han også en utmerkelse fra paven, og den franske æreslegionen.
Litteratur rediger
- Rohat Alakom: Şerif Paşa–Bir. Kürt Diplomatının Fırtınalı Yılları. 2. baskı. Avesta, Beyoğlu – İstanbul 1998, ISBN 975-7112-56-9
- Hakan Özoğlu: Kurdish Notables and the Ottoman State. Evolving Identities, competing Loyalties, and shifting Boundaries. State University of New York Press, Albany NY 2004, ISBN 0-7914-5993-4 (SUNY series in Middle Eastern studies).
Referanser rediger
- ^ islamansiklopedisi.org.tr[Hentet fra Wikidata]
- ^ catalogue.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Özoğlu, Hakan (2004). Kurdish Notables and the Ottoman State. SUNY Press. s. 111. ISBN 978-0-7914-5993-5.
- ^ Criss, Nur Bilge; Yavuz Tura Cetiner (2000). «Terrorism and the Issue of International Cooperation». Journal of Conflict Studies. 20 (1).
- ^ Özok, Tijen Yalgın (1990). Southeastern Anatolian Tribes During the Turkish National Struggle. Boğaziçi University. s. 63. OCLC 27365602.
- ^ «TURKISH STATESMAN DENOUNCES ATROCITIES: Cherif Pasha Says Young Turks Long Planned to Exterminate the Armenian.». New York Times. 10. oktober 1915. «II-19:3,4»
- ^ «To be sure, the state of mind of the Unionists was not revealed to the civilized world until they had openly taken sides with Germany; but for more than six years I have been at exposing them in the Mecheroutiette (his newspaper, published first in Constantinople and then in Paris) and indifferent journals and reviews, warning France and England of the plot against them and against certain nationalities within the Ottoman borders, notably the Armenians, that was being hatched.» «Alas! at the thought that a people so gifted, which has served as the fructifying soil for the renovation of the Ottoman Empire, is on the point of disappearing from history-not enslaved, as were the Jews by the Assyrians, but annihilated-even the most hardened heart must bleed: and I desire, through the medium of your estimable journal, to express to this race which is being a assassinated my anger toward the butchers and my immense pity for the victim's.» (TURKISH STATESMAN DENOUNCES ATROCITIES: Cherif Pasha Says Young Turks Long Planned to Exterminate the Armenians, The New York Times 10. oktober 19|5)