Sergej Pavlovitsj Koroljov (russisk: Серге́й Па́влович Королёв; ukrainsk: Сергій Павлович Корольов – Serhij Pavlovytsj Korolov; født 30. desember 1906jul./ 12. januar 1907greg. i Zjytomyr, død 14. januar 1966 i Moskva) var en sovjetisk rakettforsker. Han spilte en sentral rolle i Sovjetunionens erobring av verdensrommet. Koroljov sto bak alle de første sovjetiske romtriumfene. Han ble utnevnt til Helt av det sosialistiske arbeid (to ganger), fikk Leninordenen (tre ganger) og Leninprisen i 1971 for sitt arbeid.

Sergej Koroljov
Født30. des. 1906Rediger på Wikidata
Zjytomyr (Volhynian Governorate, Det russiske keiserdømmet)[1][2][3]
Død14. jan. 1966[4][5][6][7]Rediger på Wikidata (59 år)
Moskva (Sovjetunionen)[8][3]
BeskjeftigelseQ10497074, konstruktør, universitetslærer, militært personell, naturviter, ingeniør, fysiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Direktør (TsNIIMash, 1946–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedKievs polytekniske institutt (19241926)
Bauman Moscow State Technical University (1926–)[9]
EktefelleKsenija Maksimilianovna Vintsentini
BarnNatalja Sergejevna Koroljova
PartiSovjetunionens kommunistiske parti (1953–)[10]
NasjonalitetSovjetunionen[11][12][13]
Det russiske keiserdømmet
GravlagtKremlmurens nekropolis
Medlem avDet russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Utmerkelser
12 oppføringer
Leninordenen (1956)
Ærestegnets orden (1945)
Leninprisen (1957)
«Arbeidets helt«-medaljen
Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 (1945)
Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1956)
Leninordenen (1956)
Leninordenen (1957)
Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1961)
Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum (1949)
International Space Hall of Fame (1976)[14][15]
Helt av det sosialistiske arbeidet
Signatur
Sergej Koroljovs signatur

Koroljov var utdannet flykonstruktør og ble i 1930 en av hovedpersonene i rakettforskningsforeningen MosGIRD. Han var en av de første pionerene av kjemiske raketter. I 1932, sammen med sin kollega Valentin Glusjko, konstruerte han Sovjetunionens første rakettfly. Etter hvert oppsto det sterk uenighet mellom de to, og i 1938 ble Koroljov angitt av Glusjko for illojalitet mot staten, og dermed satt i straffarbeid i Sibir i de neste åtte år. I begynnelsen av andre verdenskrig ble Sergej Koroljov overført til et fengsel sammen med andre flykonstruktører, ettersom Stalin trengte eksperter til å bygge fly.

Etter krigen, i 1948, ble han leder for konstruksjonsbyrået Energija (tidligere NII-88). Byrået hadde sitt hovedkvarter i Kaliningrad, utenfor Moskva, og oppgaven var å utvikle raketteknologi basert på den tyske V-2-raketten. Denne teknologien ble senere brukt i rakettene som 4. oktober 1957 skjøt Sputnik 1 ut i verdensrommet, 2. november samme år også Sputnik 2 med romhunden Laika om bord og til slutt også Vostok 1 med Jurij Gagarin om bord 12. april 1961. Dermed ble Koroljov en berømt helt i Sovjetunionen, selv om hans navn ikke ble kjent blant folk flest. 1 1996 besluttet president Boris Jeltsin at byen Kaliningrad skulle omdøpes til Koroljov.

Mot slutten av sitt liv hadde Koroljov hjerteproblemer. Hans helse hadde også blitt sterkt svekket etter arbeidet i det kalde Sibir. Korlojov døde i 1966. Etter hans død begynte det sovjetiske måneprogrammet å falle fra hverandre, til det ble kansellert av Leonid Bresjnev.

Referanser rediger

  1. ^ link.springer.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ connection.ebscohost.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Королёв Сергей Павлович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Sergej Pavlovič Korol’ov, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0035911[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ TracesOfWar, oppført som Sergei Pavlovich Korolev, TracesOfWar person ID 68087[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Sergei Pawlowitsch Koroljow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id koroljow-sergei-pawlowitsch[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave, oppført som Sergei Pavlovich Korolev, Find a Grave-ID 18016413, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.komonews.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.ifri.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ archive.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Las Vegas Optic, «Space Pioneers Enshrined», side(r) 6, utgitt 6. oktober 1976[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.nmspacemuseum.org, besøkt 17. juli 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger