Serbias geografi
Serbia er et land på Balkan og Den pannoniske slette. Med et areal på 77 474 km² befinner det seg på 113.-plass på verdensrankingen etter areal. Selv om landet er omgitt av land har det tilgang til Adriaterhavet gjennom Montenegro, og Donau muliggjør skipsfrakt innover i Europa og til Svartehavet.
| Serbias geografi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| 44°00′N 21°00′Ø | |||
| Grenser | Bosnia-Hercegovina 302 km Bulgaria 318 km Kroatia 241 km Ungarn 151 km Kosovo 352 km Nord-Makedonia 62 km Montenegro 124 km Romania 476 km | ||
| Areal | 77 474 km² | ||
| Høyder – Høyeste | Midžor 2 169 | ||
| Landegrenser | 2 026 km | ||
| Kystlinje | 0 km | ||
| Naturressurser | olje, gass, kull, jernmalm, kobber, sink, antimon, krom, gull, sølv, magnesium, svovelkis, kalkstein, marmor, salt, dyrkbar mark | ||
| Arealbruk – Dyrket mark – Skog – Annet | 25 % 25 % 50 % | ||
 | |||
Topografi rediger
Serbias landskap varierer mellom de fruktbare slettene nord i Vojvodina til kalksteinsklipper og daler i øst og gamle fjellandskaper i sørøst. Den nordlige delen av landet har tatt sterkt preg av Donau, mens en sideelv til denne, Morava, renner gjennom de mer fjellrike områdene i sør.
Sentralt i Serbia består terrenget for det meste av åser og lave fjell, med tallrike elver og bekker. Hovedkommunikasjonslinjen i landet strekker seg sørover fra hovedstaden Beograd, mot Niš og Skopje (i Nord-Makedonia), langs Moravaelven. De fleste storbyene ligger langs denne linjen, hvor også landets viktigste jernbanelinje og motorvei går. Østover reiser terrenget seg raskt inn i sandsteinsfjellene Stara Planina og Homolje, relativt tynt befolkede områder. Vestover blir fjellene gradvis høyere mot sørvest. De høyeste fjellene i området er Zlatibor og Kopaonik.
Fjell rediger
Størstedelen av Sentral- og Sør-Serbia er dekket av fjell. Fire fjellkjeder møtes i Serbia: De dinariske alper i vest dekker det største arealet, og strekker seg fra nordvest til sørøst. Karpatene og Balkanfjellene strekker seg fra nord til sør i de østlige områdene, vest for Moravadalen. Helt i sør kommer Rodopifjellene inn fra Bulgaria.
De viktigste fjellene i Serbia er:
Serbias høyeste topp er Midžor på Stara Planina (2 169 m), mens Vršački breg (641 m) topper Vojvodina.
Klima rediger
Serbia har et moderat innlandsklima med lokale variasjoner på grunn av topografi, elver og innsjøer, vegetasjon og urbanisering. Nærheten til De dinariske Alpene, Karpatene, Rodopifjellene, Adriaterhavet og Den pannoniske slette påvirker også klimaet. Raviner og sletter i nord kan slippe inn polare luftstrømmer om vinteren, mens varm luft fra Sahara ofte finner veien over Middelhavet om sommeren.
Gjennomsnittstemperaturen i perioden 1961-1990 for høyder under 300 meter ligger på 10,9 °C, områdene mellom 300 og 500 meter rundt 10 °C, og områdene over 1000 meter ligger på 6 °C.
Generelt sett øker nedbørsmengden med høyden. I de lavere områdene ligger årsnormalen på mellom 540 og 820 mm, mens høydene over 1000 meter ligger på mellom 700 og 1000 mm. Noen fjelltopper særvest i Serbia kan få opp til 1500 mm i året. Størstedelen av landet har et kontinentalt nedbørsmønster med topp om sommeren, men i de sørvestre områdene kommer det mest nedbør om høsten. Juni er måneden med mest regn, i snitt kommer 12-13% av årsnedbøren da. De tørreste månedene er februar og oktober. Snø kan ligge fra november til mars, men de fleste snødagene kommer gjerne i januar.
Luftsirkulasjonen er for en stor del påvirket av orografisk heving. I den varme sesongen dominerer vindene fra vest og nordvest. I Vojvodina og Nord-Serbia preges været om høsten og vinteren av košavavinden.
Geografiske ytterpunkter rediger
- Nord: 46°11'N (nær Hajdukovo)
- Sør: 42°14' N (nær Miratovac i Preševo)
- Øst: 23°01'E (Senokos nær Dimitrovgrad)
- Vest: 18°51'E (nær Bezdan i Vojvodina)
Naturbevaring rediger
Serbia har fire nasjonalparker og mange nasjonale naturreservat.
Nasjonalparker:
- Fruška Gora nasjonalpark (250 km²)
- Kopaonik (120 km²)
- Tara (220 km²)
- Đerdap (Jernporten) (640 km²)
Naturparker:
- Gornje Podunavlje (100 km²)
- Stara Planina (1420 km²)
- Golija (750 km²)
- Kučajske planine (1150 km²)
Spesielle naturreservat:
- Deliblatska Peščara (300 km²)
- Ludašsjøen (5,93 km²)
- Obedskasjøen (175,01 km²)
- Stari Begej – Carska Bara (17,67 km²)
Naturmonument:
- Đavolja Varoš (0,64 km²)
Eksterne lenker rediger
- (en) Geography of Serbia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
På Commons finnes et atlas for Serbia |