Wikipedia

Seilduksgata (Oslo)

gate i Oslo

Seilduksgata (1–31, 2a–32) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går fra Fossveien like ved Akerselva til Københavngata. Herfra «fortsetter» den inn på fabrikkområdet til Freia. Gata starter ved hovedporten til den gamle Christiania Seildugsfabrik (nå Kunsthøgskolen i Oslo), derav navnet.

Seilduksgata
Seilduksgata sett fra krysset med Markveien (Oslo)
Basisdata
NavnSeilduksgata (1–32)
LandNorge
StrøkGrünerløkka
BydelGrünerløkka
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1864
NavnebakgrunnChristiania Seildugsfabrik
TilstøtendeFossveien, Steenstrups gate, Markveien, Thorvald Meyers gate, Birkelunden, Bjerkelundgata, Toftes gate, Nissens gate, Københavngata, Johan Throne Holsts plass (og inne på Freia: Verksgata, Teglverksgata)
Kart
Seilduksgata
59°55′32″N 10°45′26″Ø
Seilduksgata på Commons

Gata består i stor grad av klassisk leiegårdsbebyggelse fra tiåra rundt 1900. Den utgjør sørgrensa av parken Birkelunden, og mange av gårdene inngår i verneområdet Birkelunden kulturmiljø.

Bygninger: rediger

Nr Bilde Beskrivelse
1A   Boliggård (ark. Rudolf Haeselich) på hjørnet vis-à-vis Seilduksfabrikken, byggemeldt 1895 for murmester Hagbarth Hansen.[1] Fire etasjer i pusset tegl (dels kvaderpuss) med avrundet hjørne. Nyrenessanse. Det måtte utføres reparasjoner etter en brann i 1981. Gården er listeført.[2]
1B   Også nabogården ble tegnet av Rudolf Haeselich og byggemeldt i 1895.[3] Fire etasjer i pusset tegl (dels kvaderpuss). Stilmessig lik nr. 1, altså nyrenessanse. Listeført.[4]
2   Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) på hjørnet øst for Steenstrups gate byggemeldt 1893.[5] Fire etsjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt utbygget loftsetasje. Brukket hjørne. Nyrenessanse. Fredet.[6]
3   Listeført boliggård[7] på hjørnet vest for Steenstrups gate. Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne med takark.
4   Bolig- og forretningsgård (ark. Anselm Liljeström) på hjørnet vest for Markveien. Fire etasjer i pusset tegl (dels kvaderpuss) samt loftsetasje. Enkel nyrenessanse. Fredet.[8]
5A/B   Listeført hjørnegård på østsiden av Steenstrups gate.[9] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje med karakteristiske takarker. Brukket hjørne.
5C/D   Listeført bolig og forretningsgård[10] på hjørnet vest for Markveien. (Tidligere nr. 7.) Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Nyrenessanse.
6   Boliggård (ark. Anselm Liljeström) på hjørnet øst for Markveien byggemeldt 1889 for O. Nielsen.[11] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første og andre). Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Fredet.[12]
7B   Fredet bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[13] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.
8   Boliggård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1889–90 for O. Nielsen.[14] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første og andre). Nyrenessanse. Fredet.[15]
9   Bolig- og forretningsgård (ark. Rudolf Haeselich) byggemeldt 1894 for byggmester Hauge.[16] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Nyrenessanse. Fredet sammen med bakgårdsbygninger.[17]
10   Stor boliggård (ark. Carl Aaman) oppført 1890–91.[18] Fire etasjer i pusset tegl (dels kvaderpuss) samt loftsetasje, med en lengde på fasaden som er omtrent det dobbelte av andre gårder i området. Fredet.[19]
11   Bolig- og forretningsgård (ark. Rudolf Haeselich) byggemeldt 1891 for byggmester H. Hansen.[20] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med takraker. Første etasjes fasade er blitt endret, for øvrig nyrenessanse. Fredet sammen med bakgårdsbygninger.[21] Sjakklubben Stjernen holder til i denne gården.
13   Bolig- og forretningsgård (ark. N.M. Larsen) fra 1800-tallets siste kvartal.[22] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med takraker. Fredet.
14   Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) byggemeldt 1880 for murmester Tøger Christian Killde.[23] Fire etasjer i pusset tegl, symmetrisk fasade i enkel nyrenessanse. Fredet.[24]
15   Bolig- og forretningsgård (ark. C. Johansen)[25] på hjørnet ved Thorvald Meyers gate. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med takarker, også på det brukne hjørnet. Fredet.
16   Nummeret er ikke i bruk, men ble tidligere[26] brukt om gården som har adresse Thorvald Meyers gate 33D: Bolig- og forretningsgård (ark. Frithjof Aslesen) fra 1880[27] på hjørnet mellom Seilduksgata og Thorvald Meyers ved Birkelunden. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med takarker og hjørnetårn med takterrasse. Fredet.[28]
17   Bolig- og forretningsgård (ark. Anton Thoresen) oppført 1879[29] på hjørnet øst for Thorvald Meyers gate nedenfor Birkelunden. Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Her holdt Biorama kino til fra 1913 til 1930-årene.[30] Fredet.[31]
19   Bolig- og forretningsgård (ark. Anton Thoresen) oppført 1881[29] på hjørnet vest for Bjerkelundgata nedenfor Birkelunden. Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Nyrenessanse. Fredet.[32]
22   Boliggård (ark. Rudolf Haeselich) byggemeldt 1895 for K. Carlsen & J. Ødegaard.[33] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.Nyrenessanse. Fredet.[34]
23   Bolig- og forretningsgård oppført 1889[29] på hjørnet ved Toftes gate. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Fredet.[35]
24   Boliggård (ark. Sigurd Gulbransen) byggemeldt 1896 for byggmester Carlsen.[36] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første). Stilmessig blandet, med trekk fra nybarokk og nyrenessanse. Vinduene i tredje etasje er omgitt av kanellerte pilastre med joniske kapiteler, mens pilastrene i fjerde etasje er av en annen type. Frikirken hadde en periode fra 1906 lokaler i en bakgårdsbygning som er revet. Fredet.[37]
25   Hjørnegård fra 1800-tallets siste kvartal[38] ved Toftes gate, også med adresse Toftes gate 52. Tre etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse. Vinduene i andre etasje er omgitt av kanellerte pilastre med korintiske kapiteler. Næringslokaler i gateetasjen, for øvrig boliger. Fredet.
26   Bolig- og forretningsgård (ark. Sigurd Gulbransen) byggemeldt 1896 for tømmermester Ødegaard og byggmester Carlsen.[39] Fire etasjer i pusset tegl. Stilmessig lik nr. 24 , med samme kombinasjon av pilastre, men de to nedre etasjene bærer mer preg av forenkling. Fredet.[40]
27 og 29   I området for dagens nr. 27 og 29 (tidligere med nr. 25) lå De forenede Norske Laase- og Beslagfabriker.[41][42] Bygningene er ominnredet til boliger organisert i sameiet Gruner Village.[43] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[41]
28   Boliggård (ark. O.H. Holm) fra 1800-tallets siste kvartal[44] på hjørnet ved Falsens gate. Fire etasjer i pusset tegl. Enkel fasade. Brukket hjørne. Fredet.
30   Tidligere adresse for Dælenenga idrettsplass, omregulert til Falsens gate 21.[45] Klubbhuset, som var klassifisert som verneverdig, ble revet våren 2022, og en flerbrukshall blir oppført i dets sted.[46][47]
31   31A–F betegner to boligblokker fra 2012 organisert i sameie.[48]
32   Tidligere adresse for Grünerhallen, ishall åpnet 1995. Den er omregulert til Schleppegrells gate 21, og Seilduksgata 32 betegner nå Seilduken barnehage, som ligger sørvest for idrettsplassen.[49]
33   To boligblokker fra 2012[50] i samme stil som nr. 31.

Referanser rediger

  1. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 1 (Arkitekturhistorie.no)
  2. ^ (no) «Seilduksgata 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  3. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 1b (Arkitekturhistorie.no)
  4. ^ (no) «Seilduksgata 1B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 2 (Arkitekturhistorie.no)
  6. ^ (no) «Seilduksgata 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ (no) «Seilduksgata 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ (no) «Seilduksgata 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ (no) «Seilduksgata 5A–B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ (no) «Seilduksgata 5C–D». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 6 (Arkitekturhistorie.no)
  12. ^ (no) «Seilduksgata 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ (no) «Seilduksgata 7B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 8 (Arkitekturhistorie.no)
  15. ^ (no) «Seilduksgata 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 9 (Arkitekturhistorie.no)
  17. ^ (no) «Seilduksgata 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 10 (Arkitekturhistorie.no)
  19. ^ (no) «Seilduksgata 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 11 (Arkitekturhistorie.no)
  21. ^ (no) «Seilduksgata 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ (no) «Seilduksgata 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 14 (Arkitekturhistorie.no)
  24. ^ (no) «Seilduksgata 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ (no) «Seilduksgata 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, kartblad 2 (Byarkivet i Oslo kommune)
  27. ^ Geir Tandberg Steigan: [https://www.arkitekturhistorie.no/arkitekter/norge/aslesen.frithjof.html Arkitekter: Frithjof Kossuth Aslesen (1854–1921)] Arkitekturhistorie.no)
  28. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 33D». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ a b c Ole Daniel Bruun (1999). Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 99. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  30. ^ Oslo byleksikon: Seilduksgata
  31. ^ (no) «Seilduksgata 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ (no) «Seilduksgata 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 22 (Arkitekturhistorie.no)
  34. ^ (no) «Seilduksgata 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ (no) «Seilduksgata 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 24 (Arkitekturhistorie.no)
  37. ^ (no) «Seilduksgata 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ (no) «Seilduksgata 25 og Toftes gate 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 26 (Arkitekturhistorie.no)
  40. ^ (no) «Seilduksgata 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ a b (no) «Seilduksgata 27 og 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ Trio Fabrikker (Industrimuseum)
  43. ^ Sameiet Gruner Village (Vibbo.no)
  44. ^ (no) «Seilduksgata 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ Jf. nettbaserte kartverk.
  46. ^ Oslo byleksikon: Dælenenga idrettsplass
  47. ^ Dælenenga flerbrukshall (Oslo kommune)
  48. ^ Seilduksgata 31 (Vibbo.no)
  49. ^ Seilduken barnehage (Oslo kommune)
  50. ^ Smart boliganalyse om Seilduksgata 33A

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Seilduksgata_(Oslo)&oldid=24410083»