Sebastiano Nicotra
Sebastiano Nicotra (født 31. august 1855 i Sant'Alfio di Giarre på Sicilia i Kongedømmet de to sicilier, død 29. mai 1929 samme sted i det forente Italia) var en italiensk katolsk erkebiskop tilknyttet det pavelige diplomati, som var nuntius i Chile, Belgia, Nederland, Luxemburg og Portugal.
| Sebastiano Nicotra | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. aug. 1855[1][2] Giarre[2] | ||
| Død | 21. mai 1929 (73 år) Sant'Alfio | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1878–) | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1929) | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var sønn av Salvatore Nicotra og hans hustru Venera, født Rao. Fødestedet Sant'Alfio var den gang en del av kommunen Giarre i provinsen Catania på Sicilia.[3] Han studerte ved Almo Collegio Capranica i Roma, der en av hans studiekamerater var Giacomo della Chiesa, som senere skulle bli pave Benedikt XV.[4] Der tok han doktorgrad i kirkerett.[5]
Prest rediger
Han ble presteviet desember 1878, og ble prosekretær fra 1880 til 1885 for monsignore Gerlando Maria Genuardi, den første biskop av Acireale, og samtidig professor i kirkerett på presteseminaret.[6] Han samarbeidet med sentrale legfolk og med monsignore Giuseppe Alessi og fader Alfio Tropea, som i 1885 lanserte publikasjonen La Palestra Cattolica, bispedømmet Acireales offisielle organ.[5]
Det pavelige diplomati rediger
Han ble tilknyttet det pavelige diplomati og ble i 1889 sekretær ved det apostoliske nuntiatur i Bruxelles i Belgia[7], under erkebiskop og senere kardinal Giuseppe Francica-Nava de Bondifè. I 1900 ble han forflyttet til nuntiaturet i München i kongeriket Bayern. Året etter kom han til nuntiaturet i Wien i Østerrike-Ungarn.[7]
Erkebiskop, nuntius rediger
Den 18. desember 1916 ble han utnevnt til titularerkebiskop av Eraclea di Europa og til nuntius i Santiago de Chile. Pave Benedikt XV bispeviet ham den 6. januar 1917; medkonsekratorer var den pavelige almissemester kurieerkebiskop Giovanni Nasalli Rocca di Corneliano og pavens sakristan kuriebiskop Agostino Zampini.
Han var apostolisk nuntius først i Chile, og så fra 1. oktober 1918 i Belgia og samtidig internuntius i Nederland og Luxembourg. i en seks måneder lang periode i 1920 var Nicotra apostolisk administrator av Eupen–Malmedy–Sankt Vith, et område ved den belgisk-tyske grense der det skulle avholdes folkeavstemning for å kunne bekrefte eller forkaste overføringen til belgisk kontroll. Hans rolle var å være en nøytral utenfotstående. De tysktalende prester i territoriet fortsatte å se hen mot Tyskland for lederskap, men behandlet nuntien med respekt.[8][9]
Til slutt ble han den 30. mai 1923 nuntius i Portugal.
Han trakk seg tilbake til hjemlandet og døde der den 29. mai 1929.
Erkebiskop Nicotra var grandonkel på farssiden til den senere politiker Benedetto Vincenzo Nicotra.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Erkebiskop Sebastiano Nicotra (1855-1929) *1917[10]
Referanser rediger
- ^ ODIS, ODIS ID PS_16760[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.odis.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ Los obispos de Chile, 1561-1978, Editorial Salesiana, 1979, s 138
- ^ La Civiltà Cattolica, 1/ 1917, s 226
- ^ a b «Universalità e cultura nel pensiero di Luigi Sturzo: atti del convegno internazionale di studio», Roma, Istituto Luigi Sturzo, 28, 29, 30 ottobre 1999, = Rubbettino Editore, 2001, s. 164
- ^ Rendiconti e memorie della R. accademia di scienze, lettere ed arti degli Zelanti, Acireale, 1933, Tipografia dell'Etna, a. 108
- ^ a b C. Snider: Gli ultimi anni dell'Ottocento, Neri Pozza Editore, 1981, s. 397
- ^ O'Connell, Vincent (2017). The Annexation of Eupen-Malmedy: Becoming Belgian, 1919–1929. Springer. s. 204–5. Besøkt 13. mai 2020.
- ^ Stehlin, Stewart A. (2014). Weimar and the Vatican, 1919-1933: German-Vatican Diplomatic Relations in the Interwar Years. Princeton University Press. s. 166. Besøkt 13. mai 2020.
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bnicot.html, lest 4. oktober 2020