Schokker
Schokker er betegnelsen på en båt i Nederland som er beslektet med båttypen punter, både som innlandsfarkost og kystbåt til fiskeri over lange avstander, som skulle etter hvert bli et havgående fartøy, men er beregnet på de store innsjøer og vannbassenger som Zuiderzee, Scheldt og Waddenzee.
Schokker rediger
Betegnelsen «schokker» er sagt å ha sin opprinnelse i navnet på den tidlige øya Schokland i den store innsjøen Zuiderzee, som i nyere tid hadde blitt en del av fastlandet siden 1942. Denne historiske viktige øy som en gang var mye større, hadde gradvis sunket nedover i takt med stigningen i havnivået og ble deretter evakuert i 1859. Den første avbildningen av en schokker var funnet på tegninger laget av maleren Groenewegen fra 1791.
De første schokkerbåter var originalt klinkbygd, deretter kravellbygd, de siste varianter som seilbåt eller motorbåt har blitt bygd av stål i nyere tid. Det som kjennpreget denne drektige båten er det skarpe stevnskjegget i den overhengende forstevnen som kunne være opptil 45 grader i vinkel, med slankere akterstevn mot stevnroret. Som med de fleste nederlandske båttyper fra innlandet har den innesvingende sider, men midtveis langs fribordet til relingen som er høyere midtskips enn mot stevnene. Det kan ha rundformet akterstevn, men det hendt også at det fantes skarpere akterstevn mens forstevnen som har høy spring, forblir rundformet.
De fleste schokkerbåter har halvdekk forut, men på disse havgående varianter som seilte ute på den værbitre Nordsjøen er det slett dekk fra stevn til stevn med åpninger ned til lasterommet eller brønnen for frakt av levende fisk fra fangsten. Man kunne ha lange og slanke sidesverd dersom bunnen på en slik båt gjerne er flatt, for å hindre drift under seilas. Det ble senket ned et sidesverd i vannet på lesiden.
En schokker kunne være mellom 10 og 14 meter langt.
Noordzeeschokker rediger
Den største varianten er Noordzeeschokker, som betyr «Nordsjøschokker» eller «schokker i Nordsjøen», beregnet på fiskeri langt ut til havs etter torsk, silde, ål f.eks, både som tråler og som tradisjonell fiskebåt. Den ble vanlig ved århundreskiftet ca. 1900, som gjerne hadde en mast, men det er enda større varianter med to master utstyrt med gaffelseil, men noen ganger var et triangulært seil brukt som forseil fra hovedmasten mot baugspydet. Den samme funksjonen var også mulig med en større stagseil enn normalt, vanligvis var et par stagseil benyttet.
Fra 1915 ble det tatt i bruk motor på schokkerbåtene inkludert noordzeeschokker, de største, som er opptil 18 meter langt. Dette hadde ledet til en utvikling mot feriebåter eller rekreasjonsbåter kjent som schokkerjacht eller jachtschokker i nyere tid bygd i stål med seil og motor eller hvert for seg.
Redningstjenesten i Nederland og myndighetene var raskt med å bruke den værbitre og robuste båttypen til redningstjeneste og lostjeneste som reddingschokker og loodsschokker for benyttelse i Nordsjøen.
Den tyske schokker rediger
En egne båttype med liten slektskap med den nederlandske schokkerbåten som en stor «slektning» av elvebåten schoker fra den sørlige Tyskland, delte det samme navnet, «schokker», som disse båtene fra Zuiderzee. Det er en fiskebåt på omtrent 12 meter lengde som fanget ål med nett i elvene Rhinen, Main og Mosel. Den er flatbunnet med høy spring og rundgattet skrog som minnet om den nederlandske schokkeren, men uten den karakteristiske skarpe forstevnen, og med rette sider helt opp til ripa.
Disse tyske schokkerbåter betegnes også som aalschokker, som ankret langs bestemte punkter i elvene der man legge ut sine netter med vinsjer festet til den enslige masten. Virksomheten gikk mot slutten i 1950-årene etter det var blitt tillatt med nattlige ferdsel med lastefartøyer, for det var om nettene når man fisket etter ålene.
Den siste aalschokkerbåten i Rhinen, «Aranka» som har blitt bevart, er nå fortøydt som et landemerke i Rhinen mot byen Bonn. Andre har også blitt bevart eller er fremdeles benyttet som motorbåter.
Se også rediger
Andre Schokker-varianter rediger
Beslektede båttyper rediger
Litteratur rediger
- Basil Greenhill, Aak to Zumbra A Dictionary of the World`s Watercraft 2000 ISBN 0-917376-46-3
