Sauetang (Pelevetia canaliculata) er en brunalge som er vanlig langs norskekysten. Den er spiselig og har fått sitt norske navn fordi sauer liker å beite på den når den blir tørrlagd ved fjære sjø.

Sauetang
Nomenklatur
Pelvetia canaliculata
(L.) Decne. & Thur.
Populærnavn
sauetang
Klassifikasjon
RikeDet gule riket
KlasseBrunalger
OrdenFucales
FamilieFucaceae
Økologi
Habitat: hav, i fjæra
Utbredelse: kaldtvannsområder

Utseende rediger

Sauetang er en ganske liten (vanligvis mindre enn 10 centimeter lang, opptil 15 centimeter) brunalger som vokser i tette dusker. Hvert enkelt skudd er gjerne gaffeldelt i spissen, men ellers ikke forgreinet. Skuddene har en dyp renne på den ene siden. Denne arten har ikke flyteblærer.

Livssyklus rediger

Arten vokser i fjæra der den vanligvis er den brunalgen som står høyest opp. Den tåler å være uttørket mesteparten av døgnet, men utkonkurreres av større brunalger lenger nede, den tåler også dårlig å være oversvømmet mer enn halve tiden. Hver enkelt plante er tvekjønnet, kjønnscellene utvikler seg i skuddspissene.

Utbredelse rediger

Arten er vanlig langs hele norskekysten. Forøvrig finnes den langs mesteparten av Europas kyster.

Bruk rediger

Sauetang kan spises, men har en lite utpreget smak sammenlignet med mange andre brunalger. I Irland har den vært en viktig matkilde i nødstider. Særlig på Island og øyene i Skottland har den hatt betydning som fôr for sauer som gjerne beiter på den ved fjære sjø.

Referanser rediger



Eksterne lenker rediger