Sankt Veits-danserne

Må ikke forveksles med Chorea.

Sankt Veits-danserne er kallenavn på flere tilfeller av dansemani i middelalderen og personene om ble grepet av manien. Sankt Veits-dans var en massepsykose (massehysteri) der mennesker uforklarlig begynte å danse ukontrollert og fortsatte til de ikke orket mer. En rekke slike hendelser er kjent fra Rhindalen og Moseldalen i Tyskland, blant annet i Strasbourg sommeren 1518. Personer skal ha holdt på i flere døgn. Noen kastet seg i Rhinen eller andre elver for å gjøre slutt på plagene, andre døde av utmattelse og uttørking i den varme sommersola.

Den engelske legen Thomas Sydenham (1624–1689) var den første som tok i bruk betegnelsen som navn på chorea, en sykdom der den syke får ufrivillige rykninger i armer, bein og ansikt.

Ordbakgrunn

Ordet «sanktveitsdans» kom til dansk og norsk kom via det tyske Sankt Veitstanz, som betyr «Sankt Vitus’ dans», fra middelalderlatin chorea sancti Viti, oppkalt etter helgenskikkelsen St. Vitus som en trodde kunne stoppe dansen.

Historie

Kjente tilfeller av dansemani i middelalderen

• 1021: Kölbigh (mulig)
• 1237: Erfurt (mulig)
• 1278: Maastricht
• 1374: Aachen, Utrecht, Gent, Maastricht, Liège, Trier, Metz, Strasbourg og Köln
• 1381: Augsburg
• 1418: Zürich
• 1442: Schaffenhausen
• 1452: Zürich
• 1463: Trier
• 1518: Strasbourg
• 1536: Basel
• 1551: Anhalt

Det best dokumenterte tilfellet var i Strasbourg i 1518. Det begynte med en kvinne som tok til å danse ukontrollert 14. juli dette året. Hun fortsatte til hun falt om, men begynte på nytt gjentatte ganger da hun våknet fra utmattelsen. Slik pågikk det en ukes tid. I løpet av noen dager hadde mer enn tretti personer begynt med tilsvarende ustoppelige dansebevegelser. Ulike kilder beretter om mellom 100 og 400 personer som til sammen danset på samme måte. Hendelsen varte over en måned, til månedskiftet august/september. De første sanktveitsdandanserne døde i slutten av juli. Hvor mange som omkom er usikkert, men på det verste var det mange hver dag.

Forklaringer

I samtiden ble oppførselen først forklart med demonbesettelse, men lidelsene ble etterhvert forklart som en straffedom fra Gud. Angivelig skulle sankt Vitus, også kalt sankt Veit, på guddommens vegne straffe menneskene med vill dans som følge av deres synd. Sankt Vitus fikk ansvaret for dansemanien fordi det første tilfellet skal ha oppstått på festdagen for nettopp denne helgenen.

I nyere tid er den merkelige lidelsen foreslått forklart med bakterieangrep eller forgiftning. John Waller tror isteden den smittsomme dansemanien kan ha utviklet seg som massehysteri på grunn av uvanlig høyt stressnivå. I boka A time to dance a time to die hevder han at den bisarre dansingen i Strasbourg var knyttet til den katolske læren og troen på helgener. Waller viser til at tilsvarende hendelser forsvant med reformasjonen i kirken.

Navn på Sydenhams chorea

På slutten av 1600-tallet trengte den engelske legen Thomas Sydenham et navn på en sykdom som innebar ukontrollerbare muskelbevegelser. Han tok da i bruk ordet «sanktveitsdans» for lidelsen, som ble synonymt med Sydenhams chorea. På denne tiden var historiene om de opprinnelige sankt Veitsdanserne stort sett glemt.

Kilder

• John Waller: A time to dance a time to die, the extraordinary story of the dancing plague of 1518 (utgitt i London 2008)