Sankt Thomaskirken på Filefjell

kirke fra 1971

Den nye Sankt ThomaskirkenFilefjell ble reist ved Kyrkjestølane i 1971 og ligger i Vang kommune i Innlandet fylke. Byggverket er i betong og tre og har 150 plasser, den er nær Kongevegen over Filefjell. I fordums tid sto det ei stavkirke her som bar det samme navnet. Gamlekirka ble imidlertid revet i 1808. Akkurat når den ble reist er usikkert, men det kan ha vært rundt år 1200 en gang.[1][2]

Sankt Thomaskirken på Filefjell
OmrådeVang kommune
BispedømmeHamar bispedømme
Byggeår1971
Arkitektur
Periodemodernistisk arkitektur
ArkitektJon og Claus Lindstrøm
TeknikkBetong
ByggematerialeBetong og tre
Beliggenhet
Kart
Sankt Thomaskirken på Filefjell
61°10′46″N 8°07′04″Ø
Sankt Thomaskirken på Filefjell på Commons

Historie rediger

Kirken på Filefjell var opprinnelig en liten stavkirke innviet til Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury fra 1162. Tilknytningen til Thomas Becket har fått noen til å tro at kirken kan ha blitt reist omkring år 1180, men den tilsynelatende likheten mellom Tomaskirken og Høre og Borgund stavkirker gir også grunn til å datere den til omkring år 1200.[2]

I Smeddalen møttes mange gamle stier mellom fjellbygdene (Valdres, Hallingdal og Hemsedal) og fjordbygdene Lærdal og Årdal. Smeddalen var bebodd, og på 1100-tallet kom stavkirken opp. Etter svartedauden ble Smeddalen liggende øde og vokste til med skog. Men da folketallet økte, ble St. Thomaskirken tatt i bruk igjen tidlig på 1600-tallet etter initiativ fra presten T.A. Bahr i Vang. Prosten O. Wangensteen som kom til Vang omkring 1630, fikk kirken reparert. Wangensteen fastsatte 2. juli, syftesok, som messedag på Filefjell. Stavkirken ble revet i 1808.[3]

Det er knyttet mange sagn til kirken, og noen av dem finnes i Jahn Børe Jahnsens bok Sagn i Valdres.[4] Folk fra hele landet kom for å bli helbredet (unngå vanskelige barnefødsler, sykdom, få syndsforlatelse og så videre). Det ble av den grunn mye uro rundt kirken og forstyrrelser for prestene som holdt messe. Allerede i 1747 hadde stiftsamtmannen og biskopen foreslått at den skulle nedlegges. Etter nytt forslag av biskop Bech bestemte regjeringen ved reskript av 24. juni 1808 at den skulle rives.[5] Folketroen hevdet at det gikk ille med den som rev kirka, for det ble sagt at kirken holdt på dødens ånder, og at de ville komme etter dem som gjorde skade.

Det var nok likevel ikke bare from messe som foregikk ved kirka. Syftesokdagen 2. juli var messedag, og da kom folk fra Valdres og Sogn, fra Lom, Skjåk, Voss og Hallingdal. Om messedagen og handelen mellom folk fra Valdres og Sogn blir det sagt «Der vart mang ein hest sprængt / Og mang ei møy krænkt / Og mang ein spræk kar dængt.»

Ny gjenreising rediger

De gamle klokkene ble ført til forskjellige kirker i Valdres, men klang ikke godt i disse. Det var først da de kom tilbake i den nye St. Thomaskirken som etter hvert ble reist, at klokkeklangen ble slik som den skulle.

Gamle spelemenn i Valdres spilte slik de mente å huske at klokkene klang i gamle dager, og deretter ble det laget mange «klukkelåtta» både for langeleik og hardingfele.

Dikteren og kulturforkjemperen Anders Underdal begynte i mellomkrigstida en kampanje for å gjenreise St. Thomaskirken. Helt fra Underdal (f. 1880) var smågutt, hadde han hørt sagnene om denne kirken. Særlig var det klokkekimingen som gikk igjen i mange av disse fortellingene. Underdal brukte mye av sine tid som omreisende skald og foredragsholder til å agitere for en gjenreisning av kirken, og han samlet også inn penger til dette formål. Og alltid sang han den kjenningssangen han hadde skrevet, «Klokkune klang over Filefjell». Dessverre for Underdal adopterte Nasjonal Samling gjenreisningen av kirken som en av sine kampsaker. Underdal, som under påvirkning av Quislings propagandaminister Gulbrand Lunde hadde meldt seg inn i NS som et ledd i dette prosjektet, mistet dermed mye av sin troverdighet. Det var derfor andre krefter som førte arbeidet med nyoppføring av St. Thomaskirken til fullendelse i 1971, men Underdal var til stede ved innvielsen.[6]

St. Thomaskirken ligger i dag på Kyrkjestølen på Filefjell, tett ved E16.

Referanser rediger

  1. ^ Synnøve S. Bjørset (udatert) St. Thomasklokkene på Filefjell. Kulturhistorisk leksikon, Fylkesarkivet i Vestland. https://resource.fylkesarkivet.no/article/c65adfdc-43ae-4167-9e78-6cb323914d9e#[død lenke] Besøkt 2023-02-11
  2. ^ a b Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff (2012) St. Tomaskirken. Norges kirker. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) https://norgeskirker.no/wiki/St._Tomaskirken Besøkt 2023-02-11
  3. ^ Skoug, Stein Erik (1975). Kongeveien over Fillefjell: Vindhella og Galdane. Oslo: Grøndahl. s. 60. ISBN 8250401484. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. juni 2020. Besøkt 14. juni 2020. 
  5. ^ Daae(1881), s. 14.
  6. ^ Audun Thorsen (1999). Bjørnsons kvinner og Margit Sandemos «familiehemmelighet». Oslo: Genesis. s. 47f. ISBN 82-476-0104-4. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger