Sankt Pega

kvinnelig eremitt

Sankt Pega (født ca. 673, død ca. 719) var en kvinnelig eremitt fra Mercia og var søster av sankt Guthlac, som også levde og døde som eremitt.

Sankt Pega
Født673Rediger på Wikidata
Død719Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseAnakoret Rediger på Wikidata
SøskenSankt Guthlac

Pega var født i kongedømmet Mercia i England. Hennes far var Penwald, en adelsmann i Mercia og hennes mor het Tette. Hun levde som eremitt ved det sted som etter henne ble hetende Peakirk (navnet er et muntlig sammendrag fra «Pegas kirke») i dagens fylke Cambridgeshire, ikke så langt unna eremittsted på øya Croyland, i dag kalt Crowland.

Da Guthlac innså at slutten nærmet seg i 714 inviterte han sin søster til sin begravelse. For dette seilte hun nedover elven Welland, kurerte etter sigende en mann fra Wisbech for hans blindhet mens hun var på veg. Hun arver Guthlacs salmer og svøpe, begge ble etter sigende senere gitt videre til Croyland-klosteret som ble reist til Guthlacs ære etter hans død.

Pega dro deretter på pilegrimsreise til Roma og døde der en gang rundt år 719. Krønikeskriveren Orderic Vitalis hevder at hennes relikvier er blitt bevart i en ukjent kirke og det skjedde mirakler der. Hennes festdag er 8. januar.

Guthlacs kult eksisterte innenfor et begrenset område, men ble likevel viktig gjennom hele middelalderen. Ni kirker eksisterer, eller var tidligere, dedikert til hans minne, men kun én kirke, St Pega's Church ved Peakirk, er reist for sankt Pegas minne. Hun står klart i skyggen av sin brors helgendom, og har i motsetningen til sin bror nærmest forsvunnet fra de historiske opptegnelsene. I Felixs helgenbiografi Vita Sancti Guthlaci er Pega en stum figur og ingen av hennes prekener blir resitert eller gitt innholdet av.

I senere helgenbiografier har hun som regel ikke et eget navn, men blir nevnt i forbindelse med sin bror. På 1200-tallet blir derimot legenden om Pega utviklet i en mer kvinnehatsk retning hvor hun fremstår som en djevel som forsøker å friste sin bror til å bryte sin ed om ikke å spise, resultatet er at bror og søster lever atskilt. Denne versjonen av historien gjengis av Matthew Paris' Chronica Maiora.[1]

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • Attwater, Donald and John, Catherine Rachel: The Penguin Dictionary of Saints. 3rd edition. New York: Penguin Books, 1993. ISBN 0-140-51312-4.