«Sangen fra fyret» er en gammel vise basert på en sann hendelse. «Øen Rott ved Stavanger er Norges sydligste fuglevær. Mellom denne øen og Flatholmen kommer dampskibene inn fra Jærens åpne hav. Og dertil er det fyret på Flatholmen skal hjelpe både dem og seilskipene i den mørke natt». Slik begynner fortellingen om de to fyrvokterdøtrene Berthine og Esther i Nordahl Rolfsens lesebok. Den 24. januar 1894 hadde fyrvokteren tatt med seg sine to sønner, for å frakte moren og sønnen Ingebret til Tananger. På hjemvei blåste det opp, og båten forliste. Berthine og Esther så dette fra fyret.

De greide å få satt en båt på vannet, og rodde ut for å redde faren og brødrene. Da de kom frem, fant de bare en av brødrene, som lå og fløt på en av båttiljene. De fikk han med seg hjem, og klarte å få liv i ham. Så tente de fyrlykten og ventet på hjelp. Redningsdåden vakte stor oppmerksomhet, og jentene fikk hvert sitt gullur av Kong Oscar. Det ble satt i gang en innsamlingsaksjon til familien, og i den forbindelse ble visa publisert 2. april 1894. Forfatteren Anthon Bernhard Nilsen (1855–1936), er bedre kjent under navnet Elias Kræmmer, og han skrev flere populære romaner.

Visa har stått i lesebøker, og er blitt spredt både muntlig og på plate. Melodien er skrevet av Ingebrigt Olsen Haaland (1878–1934), som var broren til jentene, dvs han som var med moren til fastlandet, den skjebnesvangre dagen. Senere flyttet han til Oslo og ble musiker og komponist. Visa er også kjent under tittelen «Småpikene på Flatholmen fyr». Refrenget «Kom hjem, kom hjem...» var ikke med i den originale teksten, men er lagt til senere. På torget i Tananger står det en skulptur av de to jentene. Den ble avduket i 1990, og er laget av Svein Magnus Håvardstein.

Innspillinger rediger

Kilder rediger

  • Sangene i våre hjerter, av Elin Prøysen, Damm 2007

Teksten rediger

  1. Du fikk ingen kiste, du fikk ingen krans
    ei klokker ei salmesang,
    men skumhvitebølger de går uten stans
    over stedet og den brune tang.
    Vi kan ei som andre få pynte din grav
    med blomster og støttesten,
    vi ser kun i mørket det rullende hav
    og stedet omtrent hvor du sank.
    Kom hjem, kom hjem, kom hjem vår fader, vår broder kom hjem.
  2. Men søster se solen der borte i vest
    det gir havet et perleskinn.
    Ja Vårherre han pynter nok graven hans best,
    med blomster av stjernegull.
    Å far ja du vet jo at viljen vi har,
    det var jo det siste du så,
    vi kunne vel ei for at kreftene var
    i stormen så altfor små.
    Kom hjem, kom hjem, kom hjem vår fader, vår broder kom hjem.
  3. Nu lykten der ute på Flatholmen fyr
    av barnehender er tent,
    og natten igjennom til morgenen gryr
    gir tanker om hva som er hendt.
    Men stråler fra fyret de lyser mot land,
    og inn mot de tusen hjem.
    Der finnes vel en eller annen som kan,
    ha hjertet også for dem.
    Kom hjem, kom hjem, kom hjem vår fader, vår broder kom hjem.