San Lorenzo in Lucina
San Lorenzo in Lucina er en basilica minor i det sentrale Roma, viet til martyren Laurentius. I ett av kirkens sidekapeller oppbevares en påstått del av grillristen av bronse som Laurentius ble sagt å lide martyrdøden på i år 258. Lucina er navnet på den romerske kvinnen som ga Marcellus I husly i sitt hjem under keiser Maxentius' kristenforfølgelser.
| San Lorenzo in Lucina | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Roma[1] | ||
| Plassering | Colonna (bydel i Roma) | ||
| Bispedømme | Roma bispedømme | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | barokkarkitektur | ||
| Beliggenhet | |||
 San Lorenzo in Lucina 41°54′12″N 12°28′43″Ø | |||
_-_Interior_HDR.jpg)
Bygningshistorie rediger
San Lorenzo in Lucina er en av Romas eldste kirker, bygget på 300- eller 400-tallet over et bolighus, trolig eid av romerinnen Lucina som ga rom for en ecclesia domestica i hjemmet sitt. En anne teori knytter kirkens navn til et gammelt tempel viet til gudinnen Juno Lucina, beskytter av fødende kvinner. I antikkens Roma kvinner hentet «mirakelvann» i tempelet, en skikk bekreftet ved oppdagelsen av en brønn som fremdeles finnes i krypten, en intakt mosaikk og freskomalte vegger.[2] I det bygget ble pave Damasus I (366–84) valgt til pave.
I 440 ble bygningen innviet til kirke av pave Sixtus III.[3] Pave Hadrian I lot kirken restaurere i 780, og en fullstendig ombygning ble foretatt av pave Paschalis II, etter at normannerne under Robert Guiscard i 1084 hadde rasert Roma.
I 1606 skjenket pave Paul V kirken til Francesco Caracciolo, stifter av ordenen Chierici regolari Minori, de såkalte cracciolini. På midten av 1600-tallet gjennomgikk kirken en omfattende ombygging; Cosimo Fanzago fikk i oppdrag å gi interiøret en barokk utforming. Ytterligere restaureringer ble gjennomført av Andrea Busiri Vici i årene 1856-60.[4] I 1927 ble porticoens middelalderutseende gjenskapt.
Interiøret huser blant annet Berninis byste av den portugisiske legen Gabriele Fonseca (død 1668), pave Innocens Xs livmedikus.[5]
Bilder rediger
![Gabriele Fonsecas byste av Bernini.[6]](/wiki/Fil:Gianlorenzo_bernini,_busto_di_gabriele_fonseca,_1668-73,_02.JPG)
Referanser rediger
- ^ catalogo.beniculturali.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ San Lorenzo in Lucina
- ^ Sixtus 3.s innvielse
- ^ A.B. Vicis restaurering 1856-60
- ^ Bertozzi 1995, s. 12
- ^ Fonsecas byste
Litteratur rediger
- Bertozzi, Francesca: «San Lorenzo in Lucina», Roma Sacra: guida alle chiese della città eterna (Roma: Cosmofilm) (2): sid. 6–17. ISSN 1126-6546.
- Dell'Osso, Carlo et al., Perinsigne basilica di San Lorenzo in Lucina. Roma: Tipografia Impero 1999.
- The Pilgrim's Guide to Rome's Principal Churches (engelsk). Collegeville, Minnesota: Liturgical Press. 1993. ISBN 0-8146-5016-3.
Eksterne lenker rediger
- Swedish research in San Lorenzo in Lucina
- (en) San Lorenzo in Lucina (Rome) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons