San Carlo al Corso
San Carlo al Corso er ei katolsk kirke i Via del Corso, en av Romas hovedgater. Her finner man St. Olavsalteret.
| San Carlo al Corso | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Roma[1] | ||
| Plassering | Campo Marzio | ||
| Bispedømme | Roma bispedømme | ||
| Byggeår | 1612 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | barokkarkitektur | ||
| Arkitekt | Onorio Longhi Martino Lunghi - den yngre | ||
| Beliggenhet | |||
 San Carlo al Corso 41°54′19″N 12°28′41″Ø | |||
Kirken er viet de to milanesere, kardinal Carlo Borromeo (1538–1584) og biskop Ambrosius av Milano (337/340–397). Byggingen ble påbegynt etter Borromeo ble kanonisert i 1610, ledet av Onorio Longhi og etter dennes død, av Martino Longhi d.y. Tidligere lå her en kirke som het San Nicola de Tofo. Kuppelen er tegnet av Pietro da Cortona (1596–1669) i 1668 og ligner vel litt på Santi Luca e Martina. Pietro fikk også begynt på apsis og dekorasjonene inne. Den utvendige fasade var tegnet av kardinal Luigi Omodei .
Olavsalteret rediger
Utdypende artikkel: Olavsalteret i Roma
Inne i kirka ligger St. Olavs alter (Olavsalteret), viet St. Olav som ble drept på Stiklestad i 1030. Det hele startet i 1892 med et hyrdebrev fra den norske biskop Johannes Olav Fallize (1844–1933) til pave Leo XIII (1810–1903) i anledning pavens femtiårs-jubileum.
Dette fortjener Vor taknemmelighet... Vor plan er at tilbyde hs. hellighed et alterbillede av Vort lands skytshelgen, den hl. Olaf... Man har tilstaaet os et alter i St. Karls kirke på Korsoen i Roms hjerte ... Der vil billedet tillige udøve en tiltrækningskraft for enhver nordmann, som befinner sig i den evige stad, der saaledes i lighed med andre vil have sin nationalhelgen æret og dyrket der, hvorfra vor tro er bleven omtalt i den ganske verden' (Rom 1.8.)
den norske biskop Johannes Olav Fallize (1844–1933)
Kapellet ble innviet den 9. april 1893 av kardinal Lucido Maria Parocchi (1833–1903) som to år tidligere hadde presteviet Olav Offerdahl (1857–1930) fra Årdal. Innvielsen skjedde på dagen femti år efter den første lovlige katolske messe i Norge siden reformasjonen, og på dagen førtisju år før starten av den andre verdenskrig i Norge. Under seremonien som ble fulgt av den norske koloni og den norske misjons venner, avduket man maleriet «Sant'Olav II, Re di Norvegia» av Pius Weloński (1849–1931). Det viser St. Olavs seier over hedendommen symbolisert med en drage, og var en gave gitt den 3. mars 1893 av nevnte pave Leo XIII, da det altså var femti år siden han hadde blitt ordinert.
Avdukingen ble foretatt av baron Wilhelm Wedel-Jarlsberg (1852–1909) som siden 1882 var pavens kammerherre. I et annet maleri ser vi St. Anne med dattera, hun var populær i Norge før reformasjonen. Ellers ligger her vel noen relikvier av den lite kjente St. Saturnius.
Alteret falt litt i glemsel, og i 1960-årene pratet man om å bruke det til noe annet. Det ble pusset opp etter initiativ fra de to bergenserne Cicilie Rieber-Mohn (1890–1978) og Olgese Mowinckel Ringler (1926–2002). Alteret ble gjenåpnet av den norske biskop John Willem Gran (1920–2007) i 1980 og har en norsk venneforening, etablert i 2007 med et legat efter Olgese Mowinckel. Her avholdes messe hver 17. mai (Norges nasjonaldag), en økumenisk messe den 16. oktober (datoen St. Olav ble døpt i Rouen omkring 1012) og første søndag i advent.[2]
Romavennen Jan E. Hansen (1959) har uttalt
-
Kirken er viet kardinal Carlo Borromeo (1538–1584) -
Kirken er også viet biskop Ambrosius av Milano (337/40–397) -
Kirkens interiør -
Olavsalteret er viet St. Olav (død 1030) -
Olavsalteret ble innviet 1893 av pave Leo XIII (1810–1903) -
St. Olav over alteret, malt av den polske maleren Pius Weloński (1849–1931) -
Avdukingen foretok den pavelige kammerherre Wilhelm Wedel-Jarlsberg (1852–1909)
Referanser rediger
- ^ dati.beniculturali.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Olav i Roma».
Eksterne lenker rediger
- (en) San Carlo al Corso (Rome) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
