Samyukta Rashtriya Janaandolan
Samyukta Rashtriya Janaandolan (transkriberes også Sanyukta) (United National People's Movement (UNPM), Den Forente Nasjonale Folkebevegelsen), var en fellesorganisasjon av radikale kommunistpartier under det store demokratiopprøret Jana Andolan 1990.
.svg)
Partier i UNPM rediger
UNPM blei danna på høsten 1989, da folk begynte å regne med at nå kom det snart en stor folkebevegelse mot det kongelige diktaturet.
De viktigste deltakerne var:
- NKP (Masal), leda av Mohan Bikram Singh.
- NKP (Mashal) leda av Prachanda.
Mindre partier og organisasjoner som var med:
- NKP (MLM), leda av Krishna Das Shresta
- Proletarian Workers Organisation leda av Ruplal Bishvakarma.
- Nepal Samyabadi Sangh leda av Shambhuram Shresta
- Nepal Samyabadi Party (Marksbadi Leninbadi Maobadi) leda av Nanda Kumar Prasai
Leder for UNPM var Baburam Bhattarai fra NKP (Masal).
Forhistorie rediger
De største partiene i UNPM hadde røtter tilbake til NKP (Chautho Mahadhiveshan) (parentesen betyr fjerde landsmøte), et revolusjonært, maoistisk parti som blei stifta av Singh og Nirmal Lama i 1974.
Etter en splittelse danna Singh et nytt parti, NKP (Masal), i 1984. I 1987 brøyt flesteparten av medlemmene i dette partiet ut og danna enda et parti med det forvirrende like navnet NKP (Mashal).
Alle større kommunistpartier i Nepal hadde opprinnelig vært prokinesiske. Men mange hadde etterhvert endra politikk vekk fra den ortodokse maoismen. På slutten av 1980-tallet var disse tre de viktigste maoistiske partiene i landet.
Motsetninger til ULF rediger
I 1989 danna flertallet av mer moderate kommunistpartier en fellesorganisasjon som blei kjent som ULF. ULF blei, sammen med Nepals Kongressparti, svært viktig for ledelsen av demokratiopprøret i 1990.
Et av de tre radikale maoistpartiene – Nirmal Lamas NKP (Chautho Mahadhiveshan) – blei også med der.
NKP (Masal) og NKP (Mashal) derimot, blei ikke med. Ei historie som gir seg ut for å forklare hvorfor, er at ULFs leder, Sahana Pradhan, nekta dem å bli med, fordi Singh engang hadde kalt hennes avdøde mann, kommunistveteranen Pushpa Lal Shresta, forræder.
Mer sannsynlig er det nok at politiske motsetninger gjorde samarbeid umulig. Partilederne i ULF – inklusive Nirmal Lama – var tilhengere av samarbeid med Nepals Kongressparti. Gjennom hele 1990 var ULF og Kongressen nære partnere. De var også langt mer villige til å forhandle med kong Birendra om avvikling av det monarkistiske diktaturet.
Mohan Bikram Singh hadde i over 30 år vært en konsekvent motstander av samarbeid med Kongresspartiet. Han hadde også stått for at kompromisser med kongedømmet ikke var mulige. Det eneste riktige kravet var at løftet fra revolusjonen i 1951 om valg på en grunnlovsgivende, folkevalgt forsamling, nå måtte innfris, og kommunistene måtte kjempe for republikk. Disse standpunktene hadde også NKP (Mashal).
Grunnleggende trodde ikke de to partiene på at nødvendige forandringer av det nepalske samfunnet kunne skapes gjennom fredelige forhandlinger med kongen. De ønska å drive opprøret videre til en voldsom revolusjon, som feide tilside kongedømmet og mest mulig av det gamle føydalveldet i landet. Derfor var de fiendtlige til alle forsøk fra Kongressen og ULF til å få ei avslutning på den store massebevegelsen, tilby kompromisser til kongen om at han skulle få sitte og beholde deler av makta si hvis han godkjente frie valg, osv.
UNPM våren 1990 rediger
UNPM fungerte våren 1990 som ei revolusjonær venstrefløy i opprøret, som kritiserte de mer moderate i ULF for å stille for svake krav og kapitulere overfor kongemakta. UNPM demonstrerte noen ganger sammen med ULF og Kongressen, men tok også initiativer til store aksjoner uavhengig av dem. Flere ganger fikk UNPMs aksjoner stor politisk betydning.
Det gjaldt bl.a. UNPMs oppfordring til demonstrasjon i Kathmandu 6. april. Da aksjonen fikk stor oppslutning, tok Kongressen og ULF over ledelsen av gatedemonstrasjonen. UNPM organiserte et utbrudd som gikk mot kongens slott. Følgen var at Kong Gyanendra kapitulerte, gikk med på å tillate de politiske partiene, og begynte å forhandle om flerpartivalg og parlamentarisme.
UNPM avviste etter dette gjennombruddet å delta i regjeringsforhandlinger, og å sitte i den komminsjonen som utarbeida et nytt forslag til grunnlov. Ifølge UNPM var det en politisk kapitulasjon fra UPF og Kongressen når de ikke insisterte på valg av ei grunnlovsgivende forsamling og republikk, og tillot betydelige konsesjoner til det kongelige diktaturet i den nye grunnlova.
UNPM splittes høsten 1990 rediger
Høsten 1990 sprall UNPM på spørsmålet om holdninga til valget 1991.
Mohan Bikram Singh og hans parti NKP (Masal) avviste prinsipielt å delta i et valg som blei holdt på grunnlag av grunnlova av 1990, og gikk inn for valgboikott.
Prachandas parti NKP (Mashal) ville derimot delta i valget. Det ville også ei gruppe rundt Baburam Bhattarai fra NKP (Masal). Sammen med et parti som hadde vært med i ULF, NKP (Chautho Mahadhiveshan), danna de et nytt parti: NKP (Ekda Kendra) (parentesen betyr enhetssenteret).
NKP (EK) danna en ny valgfront som deltok i 1991-valget: Samyukta Janamorcha Nepal.
UNPMs historiske betydning rediger
Betydning i 1990 rediger
Den store vinneren av demokratiopprøret 1990 var Nepals Kongressparti, og i andre omgang det store, sosialdemokratiske kommunistpartiet UML, som blei danna av de største partiene i ULF.
UNMP hadde utvilsomt historisk betydning i 1990 som den hissige, radikale minoriteten til venstre, som tok initiativer som de store, moderate opposisjonspartiene ikke kunne eller ville ta, dreiv opprøret videre, og skapte situasjoner som de store og moderate kunne dra fordel av når de gikk inn og forhandla. Kongressen og ULF brukte trusselen fra UNMP som riset bak speilet når kong Birendra ikke ville gå med på krava de stilte. Sånn fungerte nok UNMP som en taktisk nyttig hjelper for dem i 1990, uten at noen av de to fløyene vil ha lyst til å innrømme det.
Et skritt på veien mot maoistopprøret rediger
Men det historisk viktigste var at UNPM kom til å forberede maoistopprøret i 1996, organisatorisk og politisk.
I 1991 fikk den nye valgfronten som var danna på grunnlag den ene fløya i UNPM, Samyukta Janamorcha Nepal, en overraskende valgseier. Den fikk 9 representanter og blei parlamentets 3. største parti. Året etter vant SJM lokalvalget i distriktet Rolpa, der maoistopprøret starta i 1996.
Maoistpartiet som starta opprøret, NKP (Maobadi), blei til ved at NKP (Ekta Kendra) sprakk i to i 1994. Vinnerne av partikampen var fløya til UNPF-lederne Prachanda og Baburam Bhattarai, taperen var Nirmal Lama.
Alliansene som danna maoistpartiet – kanskje særlig den mellom Prachandas NKP (Mashal) og Bhattarais tilhengere fra NKP (Masal) – blei til i UNPF. Året 1990 gjorde de to til de viktigste politiske lederne på den revolusjonære venstresida, som overskygga kjente eldre ledere som Singh og Lama. UNPF gjorde Baburam Bhattarai til ei landskjent politisk stjerne, og skapte mye av hans seinere posisjon. (Prachanda levde og jobba illegalt og sto ikke offentlig fram).
Svært mange av de grunnleggende krava fra maoistopprøret blei opprinnelig reist i UNPM. NKP (Maobadi)s krav om ei grunnlovsgivende forsamling og republikk, som opprinnelig blei reist av det opprinnelige Nepals Kommunistiske Parti og Nepals Kongressparti på 1950-tallet, blei også aktualisert og satt i sentrum av agitasjonen til UNPF.
Mer allment skapte demokratiopprøret store forventninger – om jordreform, like rettigheter for kvinner, frigjøring for lavkaster, for nasjonale minoriteter, en sekulær stat uten religiøs tvang osv. – som det raskt viste seg at revolusjonens viktigste vinnere ikke kunne eller ville innfri. Hverken Kongressen eller det nye UML, som til sammen hadde enorme flertall i alle parlamenter som blei valgt på 1990-tallet, kom til å gjøre noe særlig på noen av disse områdene. Det førte til en enorm bølge av skuffelse blant deres mest radikale tilhengere, som også ga mange en følelse av at kritikken fra UNPF hadde vært riktig hele tida: Revolusjonen slutta for tidlig, kompromissene med kongedømmet var feil. Det bidro til den raske framgangen for opprøret etter 1996.
De som ikke blei opprørere rediger
De delene av maoistpartiene fra 1990 som ikke gikk med maoistene, Singhs NKP (Masal) og Nirmal Lamas fløy av NKP (Ekta Kendra), samla seg i etter Nirmal Lamas død år 2001, i 2002 til et nytt parti, NKP (Ekda Kendra Masal), leda av Mohan Bikram Singh.
I 2002 gikk de to småpartiene NKP (MLM) og NSP (MLM) inn i den nye fronten av kommunistiske småpartier, Samyukta Bammorcha.
Begge disse partiene deltar fra 2005 i den store Sjupartialliansen for demokrati i Nepal, som i løpet av året gikk inn i en stadig fastere allianse med NKP (Maobadi).