Samuel Laing
Samuel Laing (født 1780, død 1868) var en britisk forfatter og er mest kjent for sin oversettelse av Snorre Sturlasons Heimskringla. Laing reiste også til Norge og Sverige og skrev om disse landene.
| Samuel Laing | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1780 | ||
| Død | 1868 | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, forfatter | ||
| Barn | Samuel Laing | ||
| Språk | Engelsk | ||
Bakgrunn rediger
Samuel Laings sønn hadde samme navn som faren, Samuel Laing (1812–1897), og var jernbaneadiminstrator og skribent. Laings eldre bror var historikeren Malcolm Laing (1762–1818).
Helt på skøyter rediger
Laing vokste opp på Orknøyene i Papdale House i en av øyenes mest distingverte familier.[trenger referanse] Han utmerket seg i britenes kriger mot Napoléon Bonaparte. Han berget livet til tre marineoffiserer i det franskokkuperte Nederland og unnslapp deretter på skøyter over isen i de frosne kanalene. Hendelsen er blitt fortalt i hans egen selvbiografi som ble utgitt 130 år etter hans død. Laing var i Nederland på en forretningsreise og ble betatt av datteren til en skotsk handelsmann. I 1803 hadde tre marineoffiserer på etterretningsoppdrag gått på skipsforlis utenfor Nederland. Laing hjalp til med å skjule dem før han selv fraktet etterretningsrapportene i trygghet ved å unnslippe franskmennene over isen.
Innovatør rediger
Deretter ble han en progressiv borgermester i Kirkwall. Han var lærer, soldat, entreprenør, foregangsmann i jordbruksteknikk, lingvist, forfatter og oversetter. Laing var borgermester og en mislykket politiker som dessuten gikk personlig konkurs.[trenger referanse] Etter sin periode i Kirkwall jobbet han med å utbedre jordbruket ved å endre jordfordelingen og introduserte nye og forbedrete kveg- og saueraser. Hans opplegg ble kopiert andre steder, mens hans forsøk på å introdusere merinosauer var mindre heldig.
Han etablerte sildefiske fra Stronsay og i 1816 var han engasjert i seks fiskebåter. Innen noen år vokste fiskeriene i Stronsay voldsomt. Da et annet satsingsområdet kollapset og han gikk personlig konkurs, og da han heller ikke klarte å bli valgt inn til parlamentet, valgte han å kutte sine bånd til Orknøyene fullstendig. Isteden flyttet han til Norge som han var en stor beundrer av. Helt uten midler var han ikke. Han hadde både en kokk, en hushjelp og en mannlig tjener mens han forsøkte sin nye karriere som forfatter.
Reisebøker rediger
Laings mange bøker om europeiske hadde den gang en stor leserkrets, spesielt innenfor den høyere elite som ville holde seg informert.[trenger referanse] Han bodde og reiste i Norge mellom 1834 og 1836, dro til Sverige i årene 1838 og 1839. I sine skrifter kritiserte han sterkt den norsk-svenske unionen og mente at Norge burde strebe etter uavhengighet. Det gjorde den svenske ministeren i London, Magnus Björnstjerna, oppbrakt og han skrev et rasende motsvar, On the moral state and political union of Sweden and Norway, 1840.
Bedre ble det ikke med hans bok om de svenske forholdene, som er blitt utgitt på nytt på norsk i 2005 under tittelen Reise i Sverige i 1838: med kommentar til den svenske nasjons moralske, politiske og økonomiske tilstand. Originaltittelen var A tour in Sweden in 1838. Blant de stedene han besøkte var Umeå, Degerfors, Sundsvall, Gävle, Karlstad, Västerås og Stockholm. Laing hadde ingenting å utsette på menneskene han møtte under sin reise, men på grunnlag av statistikk som viste at tre av ti barn i Stockholm var født utenfor ekteskap, konkluderte han i boken med at svensker var et svært umoralsk folk.[trenger referanse] I tillegg hadde han mye å utsette på den svenske adelen og deres idealer.[trenger referanse] Laing var både liberaler og demokrat. Han mente at aristokratiet ikke var forenelig med et demokratisk samfunn.[trenger referanse] Også dette bidro til den skarpe ordvekslingen mellom Laing og Björnstjärna.
Heimskringla rediger
Hans viktigste bidrag var oversettelsen av Heimskringla, eller Sagaene om de norske kongene som den islandske forfatteren Snorre Sturlason skrev på 1200-tallet. Med 17 sagaer om tapre dåder og høystemte replikker ble boken en ekstrem suksess i det viktorianske Storbritannia og hans oversettelse blir fortsatt verdsatt.[trenger referanse] Laings utgivelse var den første i Storbritannia og hans oversettelse, med unntak av Bibelen og verkene til William Shakespeare, har vært den boken som har vært lengst i kontinuerlig trykk.[trenger referanse] Etter at den kom ut første gang i 1844 har den kommet ut i stadig nye opplag helt inntil 1990-tallet.
Laings beundring for Norge og nordmenn fikk et utslag i Heimskringlas lange forord hvor han går til rette med oppfatningen av vikingene som utelukkende voldsmenn og verstinger, og betraktet isteden vikingene som en konflikt mellom det kristne Sør-Europa og det hedenske Nord-Europa. I Norden mente Laing at han fant en rik kultur i et desentralisert samfunn, velorganisert med en høyt utviklet teknologi og estetikk som ble sammenfattet i vikingskipet. Spesielt den personlige friheten i Norden var større enn den gamle innenfor Romerrikets grenser.
Forordet har blitt oversatt på nytt av Edvard Eikill og utgitt på norsk i 2005 under tittelen Vikingene – bedre enn sitt rykte. Boken har også en biografisk skisse av Laing.
Laings selvbiografi kom ut på engelsk for første gang i 2000, The Autobiography of Samuel Laing of Papdale, 1780-1868, bearbeidet av R.P. Fereday ettersom manuskriptet fra Laings side opprinnelig var kun ment for familiens øyne, og ikke offentligheten.[trenger referanse]
Referanser rediger