Samuel Jessurun de Mesquita
Samuel Jessurun de Mesquita (født 6. juni 1868 i Amsterdam, død ca. 11. februar 1944 i Auschwitz) var en nederlandsk sefardisk jøde som var lærer og billedkunstner. Han er også kjent for å være den som oppdaget og støttet M.C. Escher på vei til å bli kunstner.
| Samuel Jessurun de Mesquita | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 6. juni 1868[1][2][3][4] Amsterdam | ||
| Død | 11. feb. 1944[1][3] (75 år) Auschwitz | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, tegner, fotograf, tekstilkunstner | ||
| Utdannet ved | Academy of Art Rijksakademie van beeldende kunsten | ||
| Søsken | Joseph Jessurun de Mesquita | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Gravlagt | Auschwitz-Birkenau konsentrasjonsleir | ||
| Medlem av | Arti et Amicitiae | ||
Han ble født inn i en liten minoritetsgruppe i Nederland, og var ikke særlig religiøst aktiv. Faren var lærer ved det vi i dag vil kalle ungdomsskoletrinnet, og døde da Sam, som han ble kalt var fem år gammel. Da han var 14 år, søkte han opptak ved Rijksakademie for å bli kunstner, men ble vraket. Han tok arbeide ved et arkitektkontor isteden, og var der to år. Så begynte han ved en teknisk skole for å bli arkitekt, men endte opp som lærer
I årene som fulgte, forsørget han familien ved hjelp av lærerlønna, mens han brukte fritiden til kunst. Han prøvde ut de fleste teknikker innen tegning og grafikk. Hans bilder omfattet fugler, eksotiske dyr, planter og fantasiscener. En mener i dag at hans beste bilder var portretter, spesielt selvportrettene.
Etter den nazistiske invasjonen av Nederland i mai 1940, ble han tvunget til å leve ytterst stillferdig og beskjedent. Arbeidene ble begrenset til skisser. Enten 31. januar eller 1. februar 1944 ble familien hentet av tyske soldater og ført til Auschwitz, hvor han og kona Elisabeth ble sendt i gasskammeret kort tid etter ankomsten, den 11. februar. Deres eneste sønn Jaap ble sendt til Teresienstadt/(Terezina) hvor han døde 20. mars.
M.C. Escher noterte i sin dagbok per 1. november 1945, at han dro bort, da nyheten om arrestasjonen ble kjent, for å se hva som kunne gjøres for å ta vare på verdier. Døren var da slått inn, og det fløt med papirer – det meste grafiske blad. Noen hadde fotspor etter tyske soldatstøvler.Han og en kamerat (D. Bouvy fra Bussum) tok vare på så mange de maktet – det ble ca. 300 trykk. Disse ble etterhvert overlatt bymuseet i Amsterdam med tanke på en minneutstilling. Soldatstøveltrykket beholdt han selv.
De Mesquita ble etterhvert glemt. Takket være innsatsen til blant andre Escher, er det nå i ferd med å bli mere interesse for ham. Minnebok er gitt ut med støtte fra Prins Bernhard Kulturfonds.
-
1923 -
1925 -
1927 -
1929
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 15526526n[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00121397, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Biografisch Portaal, «Samuel Jessurun de Mesquita», Biografisch Portaal number 07830775[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Es, Jonieke van. Samuel Jessurun de Mesquita (1894–1944): Takenaar, graficus, sierkunstenaar. Waanders Uitgevers, Zwolle, Prins Bernhard Cultuurfonds. (2005)
Eksterne lenker rediger
- (en) Samuel Jessurun de Mesquita – kategori av bilder, video eller lyd på Commons