Sammuramat eller Sammur-amat var dronning av Assyria i tiden 811–808 f.Kr. Hun var gift med Shamshi-Adad V, og ved hans død 811 f.Kr. ble han etterfulgt av sin sønn Adad-Nirari III (811 til 783 f.Kr.), men da sønnen var svært ung ble det til at hans mor, Sammuramat, var regent i hans sted i fire-fem år. Andre kronologier antyder at hennes regentskap varte fra 809 til 792 f.Kr.[1]

Sammuramat
Født9. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Død8. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseGemal Rediger på Wikidata
Embete
  • Hersker av Assyria Rediger på Wikidata
EktefelleSjamsi-Adad V
BarnAdad-Nirari III
Sammuramat
Semiramis, dronning av Babylon, 1905, symbolistisk arbeid av Cesare Saccaggi fra Tortona
Semiramis, dronning av Babylon, 1905, symbolistisk arbeid av Cesare Saccaggi fra Tortona

Det er diskutert blant forskere om det faktisk var tilfelle at dronningen kunne være regent i Assyria. Hun er lite nevnt i samtidige assyriske inskripsjoner, men hun var uansett forbausende innflytelsesrik for sin tid.[1] Det er antagelig hun som var opphavet til legenden om Semiramis.[2]

Sammuramats stele har blitt funnet ved Assur, mens en inskripsjon ved Nimrud indikerer at hun var dominerende posisjon etter sin ektefelles død og derfor styrte på vegne av sin sønn.

Semiramis rediger

Den legendariske Semiramis er betraktet av historikeren som en ren mytologisk figur. Imidlertid er det assyriske inskripsjoner som antyder at Semiramis kan være en gresk refleksjon av Sammuramat, men denne identifikasjonen er omdiskutert. En annen mulighet er at hun ble gitt denne tittelen etter sin død for å reflektere likheter med en tidligere sumerisk gudinne.[3] Legenden har beskrevet Seriramis som av guddommelig opphav, en spesialist i botanikk, en alkymist med stor kunnskap om alle planters virkemåte. Hun ble beskrevet som meget vakker og som meget stolt.

Referanser rediger

  1. ^ a b Reilly, Jim (2000): «Contestants for Syrian Domination» Arkivert 11. mars 2012 hos Wayback Machine. i: «Chapter 3: Assyrian & Hittite Synchronisms», The Genealogy of Ashakhet
  2. ^ Roux, Georges (1992): Ancient Iraq, Penguin Books, London, ISBN 0-14-012523-X, s. 302.
  3. ^ «Sammu-ramat», Britannica.com