Samisk ortografi er rettskrivninga til de åtte samiske språka som har egne skriftspråk: sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk og kildinsamisk.

„Vi er mot krigen!“ Anti-krigsplakat i moderne kildinsamisk ortografi

Det er mulig å identifisere tre ulike retninger i utviklinga av skriftspråk for samisk. Den eldste har som utgangspunkt at de ortografiske prinsippa skal være de samme for samisk som for majoritetsspråket. Dette går tilbake til tradisjonen i det landet hvor samisk først ble tatt i bruk som skriftspråk, i Sverige. Skriftspråka som følger i denne tradisjonen er det gamle umesamiske skriftspråket fra 1700-tallet, og til dels de moderne sørsamiske og lulesamiske skriftspråka. Også den eldste ortografien for nordsamisk i Norge, Leems rettskrivning, står i denne tradisjonen. Den andre tradisjonen går tilbake til Rasmus Rasks revisjon av Leem, og bygger på det fonematiske prinsippet. Nord-, enare og skoltesamisk følger denne tradisjonen. Den tredje tradisjonen representeres av kildinsamisk, som har fått ny rettskrivning tre ganger: først av russiske misjonærer, så på 1920- og 30-tallet som del av Stalins språkpolitikk, med det latinske alfabetet, og til slutt på 1970-tallet, med det kyrilliske alfabetet.

Blant samer er det en sterk følelse av at det er ett samisk folk. Nå og da har det gitt seg utslag i framlegg til et samla samisk skriftspråk, men til det er de språklige forskjellene for store.

De spesifikke ortografiene rediger