Samfunnsinformatikk

Samfunnsinformatikk er studiet av informasjonsteknologiens samspill med det sosiale liv, eller i forhold til bruken av IKT innenfor en institusjon eller virksomhet. Samfunnsinformatikk er et klart tverrfaglig fag,[1] og er en del av det som kalles et sosioøkonomisk forskningsfelt som ser på de ulike måtene som teknologi og samfunnsgrupper blir formet av sosiale påvirkninger innenfor organisasjoner, det politiske liv og samfunnskultur.[2] Innenfor dette fagfeltet benyttes gjerne samspillet mellom et biologisk samfunn og dets omgivelser som et bilde på samspillet mellom redskap og hvordan mennesker bruker disse redskapene.[trenger referanse]

Rob Kling, som var en av de fremste amerikanske forskerne innenfor feltet samfunnsinformatikk,[trenger referanse] definerte samfunnsinformatikk på følgende måte: «Social Informatics (SI) refers to the body of research and study that examines social aspects of computerization – including the roles of information technology in social and organizational change, the uses of information technologies in social contexts, and the ways that the social organization of information technologies is influenced by social forces and social practices».[klargjør][3] Imidlertid hadde Kling tilegnet seg alle disse idéene ved en visitt hos samfunnsinformatikkens norske far, professor Stein Bråten i 1986, hvor Bråten redegjorde for fagets opprinnelse, idé og definisjon samt den forskning han allerede hadde utført på området. Se Stein Bråten: Dialogens vilkår i datasamfunnet.[4] Til stede ved denne anledning var Ingar Roggen, som nå er emeritus ved Universitetet i Oslo. Da Kling «oppdaget» samfunnsinformatikken i 1996, pretenderte han imidlertid at idéen hadde utviklet seg og betegnelsen hadde oppstått i hans krets ved Indiana University, og unnlot å referere til fagets norske grunnlegger. Roggen oppdaget dette og tvang Kling til å innrømme det og legge inn en fotnote til Bråtens originale arbeid på Indiana Universitys hjemmeside. Fotnotens formulering viser Klings unnvikende innrømmelse. Disse korrektiver er senere blitt fulgt opp i den senere historieskriving i USA om samfunnsinformatikken.[trenger referanse]

Samfunnsinformatikk i IT-studier rediger

Samfunnsinformatikk er ikke bare et vitenskapelig studium, men også et lavere grads kurs innenfor informatikk som omhandler ulike samfunnsforhold som har betydning for forståelsen av informasjonsteknologi.[5] I denne konteksten er samfunnsinformatikk ment å skulle gi enkle samfunnsmetodiske holdepunkter og grunnleggende innsikt i sentrale sider ved utvikling og bruk av IKT i samfunnet. Målet er å gi informatikkstudenter en bevisstgjøring av at en rekke spørsmål innenfor temaområdet IKT og samfunn er preget av interessekonflikter og motstridende syn.[6] Som regel vil samfunnsinformatikkundervisningen omhandle tema som teknologihistorie, teknologi og samfunn, personvern, arbeidsmiljø, demokrati, valg av tekniske plattformer, sikkerhet/overvåking og jus, samt etiske problemstillinger.[trenger referanse]

Litteratur rediger

  • Stein Bråten: Dialogens vilkår i datasamfunnet (Universitetsforlaget 1983).
  • Center for Social Informatics – SLIS – Indiana University – Mission (n.d). Nettside: http://www.slis.indiana.edu/CSI/mission.html
  • Kling, R. (2000). Learning about information technologies and social change: The contribution of social informatics. The Information Society, 16(3), 217–232.
  • Kling, R., Rosenbaum, H., & Sawyer, S. (2005). Understanding and Communicating Social Informatics: A Framework for Studying and Teaching the Human Contexts of Information and Communications Technologies. Medford, New Jersey: Information Today, Inc.
  • Sawyer, S. and Rosenbaum, H. (2000). Social informatics in the information sciences: Current activities and emerging directions. [Elektronisk versjon] Informing Science. 3 (2), s. 89-95
  • Suchman, L. (1994). Supporting articulation work: Aspects of a feminist practice of office technology production. In R. Kling (Ed.), Computerization and Controversy (s. 407–423). San Diego, CA: Academic Press.
  • Culnan, M. J., & Markus, M. L.. (1987). Information technologies. In F. M. Jablin, L. L. Putnam. K. H. Roberts, & L. W. porter (Eds.), Handbook of organizational communication: An interdisciplinary perspective (s. 420–443). newbury Park, CA: Sage.
  • Godejord, Per Arne (2007). Fighting child pornography: Exploring didactics and student engagement in social informatics. Journal of the American Society for Information Science and Technology. 58 (3): 446–451. doi:10.1002/asi.20522

Referanser rediger

  1. ^ Sawyer & Rosenbaum 2000.
  2. ^ Williams & Edge 1996.
  3. ^ Kling 2000.
  4. ^ Universitetsforlaget 1983.
  5. ^ Kling & Jewet 1996.
  6. ^ Godejord 2007.

Eksterne lenker rediger