Samaria[a] var en oldtidsby i Israels land og hovedstad i kongedømmet Israel på 800- og 700-tallet f.kr.. Ruinene av byen er lokalisert i Samariafjellene og er i dag underlagt de palestinske myndighetene.[1]

Ruiner av en søylerad langs en gate i Samaria.

Historie rediger

Kong Omris borgby rediger

Shomron (Samaria) er bokstavelig et «vakt-fjell» eller et «vakt-tårn». I hjertet av fjellene til Judea/Israel, noe få km nordvest for Sikem, tilstøtende til landsbyen Sebastia, står «Shomerons fjell», et enslig fjell og en stor bygdeborg. Det er en avlang høyde med bratt, men ikke utilgjengelige fjellsider, og en avlang, flat topp.

Omri, konge av Israel, kjøpte denne høyden fra en Sjemer for talenter sølv, i henhold til Første Kongebok: «På det fjellet bygde han en by og kalte den Samaria etter Sjemer, som hadde eid fjellet.» [2] Dens forsvarsevne var god nok til å utholde flere beleiringer fra arameerne.[3]

Det ble den nye hovedstaden i kongedømmet Israel, anlagt på en høyde av forsvarshensyn. Omri bodde her i løpet av de siste seks årene av sitt styre. Det var et sted som kombinerte «styrke, fruktbarhet og skjønnhet», i henhold til den jødiske historikeren Josefus.[4] Det lå nesten 200 meter høyt oppe på en høyde av terrasseavsatser med fikener og oliventrær. Det var godt med vann med i dalen, men som med Jerusalem var byen avhengig av regnsamlere.[5]

Som et resultat av en lite vellykket krig mot arameere i det som i dag er Syria, synes Omri å ha blitt nødt til gi arameerne retten til å «gjøre gater i Samaria», hvilket antagelig betydde å gi tillatelse for handelsmenn til å frakte varer til markedet i den israelittiske hovedstaden. Det må antagelig også antyde en betydelig arameisk befolkning.[6]

 Det var den eneste store byen i Israel som ble skapt av herskeren. Alle andre hadde allerede blitt innviet av den patriarkalske tradisjon eller ved tidligere besittelse. Men Samaria var valget til Omri alene. Han ga faktisk til byen hva han hadde bygget navnet til dens tidligere eier, men den særskilte forbindelsen til ham selv som dens grunnlegger er vist ved betegnelsen som det synes som Samaria har i assyriske inskripsjoner, Beth-Khumri («huset til Omri»).[6]  

Samaria ble stadig angrepet og beleiret. I dagene under kong Akab av Israel kom Bar-Hadad II (Hadadeser) opp mot byen med 32 vasallkonger, men ble beseiret med store tap.[7] Året etter forsøkte arameerne på nytt å angripe byen, men ble slått tilbake og tvunget til å overgi seg.[8]

I dagene under Joram av Israel forsøkte Bar-Hadad II på nytt å beleire byen. Beleiringen varte til det ble stor hungersnød i byen, og «et eselhode kostet åtti sjekel sølv, og en kvart kab duemøkk kostet fem sjekel.» [9] Men akkurat da byen syntes å være innen rekkevidde, brøt arameerne av beleiringen, alarmert av en støy fra hestestridsvogner, hester og en stor hær. De flyktet av sted i panikk, etterlot seg leiren med alt i den bak seg og byen var berget ved Guds hjelp.[10]

Assyrisk invasjon rediger

 
Levningene av et hellenistisk tårn.

I løpet av kongedømmet til den siste kongen av det nordlige kongedømmet, Hosea av Israel, invaderte assyrerne i 722-721 f.Kr., først ved Salmanassar V, og til sist ved Sargon II, og tok først kontroll over hovedstaden og deretter resten av Israel. Fragmentet av en stele med en assyrisk inskripsjon tilskrevet Sargon II ble funnet på den østlige skråningen av akropolis er et vitnemål om deres tilstedeværelse. I tillegg bevitner Sargons inskripsjoner i hans palass i Dur-Sharrukin (dagens Khorsabad) at innbyggerne i Samaria ble deportert til Assyria:

«[Samar]ierne [som hadde besluttet med en fiendtlig konge]... jeg kjempet med dem og besluttsomt beseiret dem].... førte av sted som vinning. 50 stridsvogner for min kongelige styrke ...[resten av dem bosatte jeg Assyrias midte].... Tamudi, Ibadidi, Marsimani og Hayappa, som levde i fjerne Arabia, i ørkenen, som kjente hverken formann eller leder, som aldri ga tributt til noen konge - med hjelp fra Assur min herre, jeg beseiret dem. Jeg deporterte resten av dem. Jeg bosatte dem i Samaria/Samerina.» [11]

Levninger av et veggrelieff i rom fem i Sargons palass er antatt å avbilde Samaria og dets beseirede innbyggere. Nye folke ble ført inn i det israelittiske området fra Kutha og det syrisk-mesopotamiske området.[12] Disse utgjorde den befolkningen i Samaria og landet rundt, og ble styrt av en assyrisk guvernør. Det er kun magre levninger fra den påfølgende babylonske perioden og det var kun i den persiske perioden på midten av 400-tallet f.Kr. at byen igjen fikk betydning. Spenningen mellom den herskende familien Sanballat og jødiske Jerusalem under guvernøren Nehemja er dokumentert i Bibelen.[13]

Samaria ble en hellenistisk by i 332 f.Kr. og tusenvis av makedonske soldater ble stasjonert her grunnet et opprør fra lokalbefolkningen. Tre rundtårn med en diameter på 13 meter datert til denne perioden er blitt utgravd. Deretter ble det også avdekket en massiv befestningsmur med kvadratiske tårn. Disse forsvarsmurene ble gjennombrutt under ødeleggelsen av byen av den makkabenske kongen Johannes Hyrkanos i 108 f.Kr. Spor fra ødeleggelsen som ble gjort av Hyrkanos ble avdekket av arkeologene, men byen ble åpenbart bosatt på nytt Alexander Jannaios av Judea. I 63 f.Kr. ble Samaria annektert og underlagt den romerske provinsen Syria.

Sebaste rediger

 
Fundamentet av et Augusteum, tempel for Augustus, på toppen av høyden, opprinnelig 25 meter høyt.
 
Inngangen til kirken, bygd i bysantinsk arkitektur.
 
Bysantinsk kirke.

I 30 f.Kr. ga den romerske herskeren Augustus byen som belønning til Herodes den store som ga den et nytt navn, Sebaste, til ære for Augustus da Sebaste er hunkjønnsformen av greske Sebastos = Augustus. De levninger som finnes fra denne perioden er Augusteum, bestående av et tempel og en stor forgård bygget over Omridepalasset ved toppen av akropolis; en byport og en østvest gate med søyler (se bilde over); et teater ved den nordøstlige skråningen av akropolis; et tempel dedikert Kore på en terrasse nord for akropolis, og en stadium i nordøst i dalen nedenfor. Øst for akropolis og i et område som i dag forbinder oldtidens by med den moderne byen Sebastia, ligger forum flankert på vestsiden av en delvis utgravd basilika. Vann for romerske Sebaste ble ført fram ved en underjordisk akvedukt som førte inn i området med forumet fra kilder i øst. Byen var omgitt av en bymur som var rundt 4 km lang med store tårn som knyttet portvelvingene i vest og nord. Et antall mausoleer med sarkofager med ornamentikk ble utgravd i området til den moderne landsbyen og de omliggende markene.

Rekonstruksjon rediger

Byen ble ombygget uten større endringer på 100-tallet e.Kr. av den romerske keiseren Septimius Severus da byen ble etablert som en koloni. Samaria har av kristne blitt assosiert med Johannes Døperen og det var antatt at han var gravlagt her. En liten basilikakirke, først opprettet på 400-tallet, ble utgravd på den sørlige skråningen av akropolis. Kirken er antatt å være gravstedet til Johannes Døperen. En kloster ble senere bygget ved siden av. På 1100-tallet var en latinsk katedral bygget øst for det romerske forum, også dedikert Døperen, og den kombinerte elementer fra bymuren. Den ble senere omgjort til en moské for landsbyen Sebaste.

I 1867 var det besøkende som fortalte at landsbyen hadde en befolkning på rundt 400, «bortimot alle muslimer».[14]

Sent i 1976 forsøkte den israelske bosetningsbevegelsen Gush Emunim å etablere seg på den osmanske jernbanestasjonen, men det ble ikke akseptert av de israelske myndighetene og disse opprettet isteden bosetningen Elon Moreh ved Nablus/Sichem.

Arkeologi rediger

Stedet de første arkeologiske undersøkelser ved Harvard-ekspedisjonen, innledningsvis ledet av Gottlieb Schumacher i 1908 og deretter av George Andrew Reisner i 1909 og 1910; med støtte fra arkitekt C.S. Fisher og D.G. Lyon.[15] Den arkeologiske ekspedisjonen var kjent som «Fellesekspedisjonen» da det var et konsortium på fem institusjoner ledet av John W. Crowfoot mellom 1931 og 1935; med støtte av Kathleen Mary Kenyon, Eliezer Sukenik og G.M. Crowfoot. De ledende institusjonene var British School of Archaeology i Jerusalem, Palestine Exploration Fund, og Det hebraiske universitetet i Jerusalem.[16][17][18] På 1960-tallet ble det utført utgravninger i mindre skala ledet av F. Zayadine, på vegne av departementet for fortidsminner i Jordan.[19]

Første byggeperiode (Omri) rediger

Kun akropolis til Samaria har blitt omfattende utgravd ned til grunnfjellet. Palasset ble undersøkt alene av Harvard-ekspedisjonen og anerkjent av dem som Omris palass (utpekt til byggeperiode I). Palasset var lokalisert på en 4 meter opphøyd plattform hogd ut av fjellet som isolerte det fra de umiddelbare omgivelsene. Rett nedenfor palasset, hogd ut av grunnfjellet, er det to kamre som kun nylig har blitt anerkjent og tilskrevet kongene Omri og Akab. Vest for palasset er det magrere med levninger fra andre bygninger fra første byggeperiode, men samtidig har mye av overflaten blitt betydelig ødelagt av senere byggarbeider.

Andre byggeperiode rediger

Omris palass var fortsatt i bruk i løpet av den neste byggefasen (utpekt som byggeperiode II), men det var ikke lenger isolert på en opphøyd plattform. Området akropolis var utvidet i alle retninger, men med tillegget av en stor mur. Det nye og større rektangulære akropolis målte 90 meter fra nord til sør og minst 180 meter fra vest til øst (noe som ga kapasitet til rundt 7500 graver) og overflaten var nå opphøyd til en ensartet flate ved tillegg av massivt fyll. Denne fasen (byggeperiode II) var tradisjonelt tilskrevet Akab grunnet feilallokering av Mur 161 som gikk parallelt med den nordlige kasemattmurene og identifiseringen av et stor basseng hogd ut av fjellet i nærheten av den nordlige kasemattmuren som den bibelske «Samarias basseng». Mur 161 er i dag anerkjent som tilhørende byggeperiode II og bassenget er et uthogd område for å tråkke druer som tilhørte byggeperiode I og fortsatte i redusert form inn i byggeperiode I. Følgelig kan begynnelsen på byggeperiode II bestemmes relativt. Det er verken en bibelsk anker eller sikkert datert keramikk for å etablere kronologisk tilknytning til byggeperiode II.

Omris palass var fortsatt i bruk og de kongelige gravene var fortsatt tilgjengelige (nå via undergrunnsrom) og det var en administrativ bygning, Ostrakonhuset (oppkalt etter 53 ostrakoner, biter av keramikk med inskripsjoner på, som er avdekket på gulvet) bygget vest for palasset på den nylig forlengede akropolis. Ostrakon ga et mangfold av data som omhandlet olivenolje og vin, og kan muligens tilskrives perioden til Jeroboam II av Israel, ca. 785-749 f.Kr., således gi en trolig datering for byggeperiode II. Nord for palasset var det et rikt forråd av fønikisk elfenbein, disse var blandet med senere levninger, men det er antatt av arkeologene at det var i området som var «Elfenbeinhuset» som Akab bygde for sin fønikiske dronning Jesabel, slik som det er beskrevet i siste kapittel av Første Kongebok.[20] Nordøst og nedenfor akropolis ble det funnet en rekke jernaldergraver og deres lokalisering avgrenset sannsynligvis byens område i den retningen. I all vesentlighet ble akropolis utgravd ned til jernalderen, men arkeologene antar at byen strakte seg nedover til de nordlige og sørlige skråningene av høyden.

Samaria i dag rediger

Stedet Samaria er ikke administrert av noen organisasjon eller etat og er åpent for alle. Stedet er tilknyttet Nablus ved en steinsatt veg som er hyppig avgrenset av israelske militære kontrollpunkt. Restauranter og suvenirbutikker er fortsatt aktive ved stedet.

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ hebraisk: שומרון, Shomron; arabisk: السامرة‎, as-Samira

Referanser rediger

  1. ^ Tikkanen, Amy; Setia, Veenu; Rodriguez, Emily (20. juli 1998). «Samaria | Biblical City & Map | Britannica». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 8. november 2023. «Samaria, ancient town in central Palestine. It is located on a hill northwest of Nāblus in the West Bank territory under Israeli administration since 1967. Excavations (1908–10; 1931–33; 1935) revealed that the site had been occupied occasionally during the late 4th millennium BCE. The city was not founded until about 880/879 BCE, when Omri made it the new capital of the northern Hebrew kingdom of Israel and named it Samaria. It remained the capital until its destruction by the Assyrians in 722.» 
  2. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 16:24
  3. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 20; Andre Kongebok 6
  4. ^ Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), 15:8, seksjon 5
  5. ^ Fausset, Andrew Robert (1878): «Definition for 'Samaria'» i: Fausset's Bible Dictionary. Bible-history.com
  6. ^ a b Easton, Matthew George (1897): «Biblical Meaning for 'Samaria'» i Eastons Bible Dictionary, Bible-history.com
  7. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 20:1-21
  8. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 20:28-34
  9. ^ Andre Kongebok 6:25
  10. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 7:1-20
  11. ^ Sargon II Inscriptions, COS 2.118A, s. 293
  12. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 17:24
  13. ^ Nettbibelen: Esras bok 4:10; Nehemjas bok 4:7-8
  14. ^ Miller, Ellen Clare (1871): Eastern Sketches - notes of scenery, schools and tent life in Syria and Palestine. Edinburgh: William Oliphant and Company, s. 179.
  15. ^ Reisner, G. A.; Fisher, C.S. & Lyon, D.G. (1924): Harvard excavations at Samaria, 1908-1910. Bind 1: Text (PDF), Bind 2: Plans and Plates (PDF), Cambridge, Mass.: Harvard University Press
  16. ^ Crowfoot, J. W.; G.M. Crowfoot (1938): Early Ivories from Samaria (Samaria-Sebaste. reports of the work of the Joint expedition in 1931-1933 and of the British expedition in 1935; no. 2). London: Palestine Exploration Fund, ISBN 0-9502279-0-0
  17. ^ Crowfoot, J. W.; K.M. Kenyon & E.L. Sukenik (1942): The Buildings at Samaria (Samaria-Sebaste. Reports of the work of the joint expedition in 1931-1933 and of the British expedition in 1935; no.1). London: Palestine Exploration Fund.
  18. ^ Crowfoot, J. W.; K.M. Kenyon & G.M. Crowfoot (1957): The Objects from Samaria (Samaria;Sebaste, reports of the work of the joint expedition in 1931;1933, and of the British expedition in 1935; no.3). London: Palestine Exploration Fund.
  19. ^ Zayadine, F (1966): «Samaria-Sebaste: Clearance and Excavations (October 1965-June 1967)» i: Annual of the Department of Antiquities of Jordan, vol. 12, s. 77-80
  20. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 22:39

Litteratur rediger

  • Tappy, R.E. (1992): The Archaeology of Israelite Samaria: Vol. I, Early Iron Age through the Ninth Century BCE. Harvard Semitic Studies 44. Atlanta, GA: Scholars Press.
  • Tappy, R. E. (2001): The Archaeology of Israelite Samaria: Vol. II, The Eighth Century BCE. Harvard Semitic Studies 50. Winona Lake, IN: Eisenbrauns.

Eksterne lenker rediger