Salvian
Salvian av Marseille eller Salvianus var en kristen skribent som levde i Gallia (dagens Frankrike) i det 5. århundre. Hans fødested er ukjent, men enkelte forskere har ment at han ble født i Köln[3] eller Trier[4] en gang mellom 400 og 405.[5]
| Salvian | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 400[1][2] Trier | ||
| Død | ca. 470[1][2] Marseille | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, historiker, teolog | ||
| Nasjonalitet | Romerriket[1] | ||
Biografi rediger
Salvian ble utdannet ved skolen i Trier og ble sannsynligvis oppdratt som kristen. Hans verker viser at han hadde studert romersk rett og han var sannsynligvis av nokså høy byrd. Han var i hvert fall kristen da han giftet seg med Palladia, en datter av de hedenske foreldrene Hypatius og Quieta. Han tok med seg sin kone og flyttet til et kloster langt vekk, muligens Lerinsklosteret som var grunnlagt av St Honoratus. I syv år var det ingen kontakt mellom Salvian og svigerforeldrene, men etter at Hypatius ble kristen skrev Salvian et rørende brev til ham og ba om å gjenoppta kontakten.[6] Hele brevet er en illustrasjon på Salvians beskyldning mot sin samtid om det synet at man mister sine følelser når man blir munk.[5][7]
I Lerinsklosteret har Salvian sannsynligvis blitt kjent med sin tids ledende geistlige i regionen, Honoratius, som var abbed ved klosteret og senere erkebiskop av Arles (427-429), Hilarius av Arles og Eucherius av Lyon.
Hvis dateringen av Hilarius’ skrift «Vita Honorati» (en hagiografi om Honoratius) er riktig (til år 430), så har Salvian på dette tidspunkt forlatt Lyon og virket som prest i Marseille hvor han tilbrakte siste del av livet sitt.
Skrifter rediger
To av Salvians skrifter er bevart for ettertiden. Det er «Ad ecclesiam» og «De gubernatione Dei», i tillegg til ni brev eller epistler. Flere skrifter som blant annet nevnes av biografen Gennadius av Massilia, er tapt. Dette gjelder et dikt («In morem Graecorum») og noen homiliebøker.
Utgivelser rediger
Ad ecclesiam ble første gang utgitt i Sichard's Antidoton (Basel, 1528). De gubernatione ble utgitt av Brassican (Basel, 1530). De to bøkene ble utgitt sammen i ett bind i Paris i 1575. Pithoeus supplerte med Variae Lectiones og syv av hans brev (Paris, 1580). De er også gjengitt av Ritterhusius (Altorf, 1611), og Baluze (Paris, 1663–1669).[5]
Flere andre utgivelser kom fra 16. til 18. Århundre. De vesentligste er Karl Felix Halm (Berlin, 1877) og F. Pauly (Wien, 1883).
Referanser rediger
- ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118605208, besøkt 28. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/125236, besøkt 28. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Salvian, De gubernatione Dei, vi. 8, 13
- ^ O'Sullivan, Jeremiah Francis (1947). The writings of Salvian, the presbyter. Baltimore, MD: Catholic University Press. s. 3. ISBN 978-0-8132-1550-1.
- ^ a b c Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
- ^ Salvian, Brev iv
- ^ De gubernatione Dei, iv. 7; jf. viii. 4.
