Salutatio
Salutatio (latin, «hilsen») var det siste leddet i protokollen i et middelalderdiplom. Den etterfulgte inscriptio, navngivelsen av diplomets mottaker, og besto i en hilsen fra avsenderen til mottakeren.
Salutatio stammer fra antikken, da man på latin skrev for eksempel Q. Claudius M. Iulio salutem dicit («Quintus Claudius hilser Marcus Julius»). I middelalderen skrev man bare salutem uten verb, gjerne kombinert med andre ord, for eksempel salutem in domino sempiternam («evig hilsen i Herren»). I pavebrev brukes salutem et apostolicam benedictionem («hilsen og apostolisk velsignelse»).
På gammelnorsk var hilsningsformelen nesten alltid queðiu Guðs ok sina («Guds og sin hilsen»).
Riktig bruk av salutatio ble nøye beskrevet i de middelalderlige lærebøkene for brevskrivning (ars dictandi).
Litteratur rediger
- Lars Hamre: Innføring i diplomatikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1972