Salt lakris

godteri

Salt lakris, også kjent som salmiakk, er et godteri med smak av lakris som er smakstilsatt med saltet salmiakk (ammoniumklorid) og får derfor en salt smak. Salt lakris selges og konsumeres hovedsakelig i de nordiske landene, særlig Finland, og i Nederland, Baltikum, og i nordlige Tyskland.[1] Salt lakris eller salmiakk må ikke forveksles med ren lakris eller lakrisplanten.

Salt lakris
TypeGodteri
OpprinnelseFinland
Hovedingredienserlakrisplante
Ammoniumklorid

Salt lakris
Salt lakrisgodteri i tradisjonell diamantform.

Ammoniumklorid gir en streng salt smak[2] (derav navnet) som har blitt beskrevet som «å lamme tungen»,[1] særlig for de som ikke er vant til smaken.[3] Salt lakris er således en ervervet smak og de som ikke er vant med salmiakk kan oppleve smaken som ikke godt i det hele tatt og fysisk overveldende.[3] Salt lakris er bortimot alltid svart eller meget mørk brun i fargen og produktene kan variere fra meget myk til meget hard, og kan være skjør eller sprø i konsistensen. Andre farger som er brukt er hvit og varianter av grå. Karbon svart er benyttet som fargestoff i disse godteriene. Salt lakris er også benyttet som smakstilsetning for andre produkter, slikt som iskrem og alkoholvarer.

Historie rediger

 
Salt lakrisgodteri produsert i ulike former.
 
Eksempel på ammoniumklorid som gir salt lakris dens særskilte smak.

Ordene salmiakk og det finske salmiakki er avledet fra det arkaiske latinske navnet for ammoniumklorid, sal ammoniacus, i betydningen «Ammons salt». «Ammon» her viser til Amons tempel i Siwaoasen øst i oldtidens Egypt hvor antikkens grekere fant ammoniumklorid. Ordet ammoniakk har samme opprinnelse. Det latinske ammoniacus kom fra grekere i form av det greske ordet ammōniakos (αμμωνιακος), i betydningen «av Ammon».[4]

Ammoniumklorid har historisk blitt benyttet som hostemedisin ettersom det fungerer som slimløsende middel.[5] Den finske forfatteren Jukka Annala har spekulert i om salt lakris har sin opprinnelse i apotek som framstilte sin egen hostemedisin.[6]

Lakrisplanten har blitt benyttet som medisin minst siden 1600-tallet, og ble anvendt mot «dårlig mage». Selv i hostemedisin som «Quilla-sirap» og som halstabletter benyttes de fortsatt. Når og hvor ammoniumklorid og lakris først ble kombinert til produktet salt lakris er uklart,[7] men på 1930-tallet var det i produksjon i Finland, Norge og Nederland som godteri.[8] Bronzol, en forløper i smak og utsende til Lakrisal, var en storselger i Sverige på 1950-tallet. Ulike produkter av salt lakris ble produsert i de nordiske landene, samt en liten eske med rombeformede tabletter som rett og slett het «Salmiakk».

I Finland er salt lakris særlig populært først og fremst på grunn av firmaet Fazer og produktet Turkinpippuri (Tyrkisk pepper), og det eksisterer til og med en forening som heter Finlands Salmiakförening og som har utdelt en pris posthumt til dansken Per Fjelsten som oppfant tyrkisk pepper i 1976. En drink med salmiakk, lansert på 1990-tallet, er meget populær i Finland, nemlig likøren Salmiakki Koskenkorva.[9] Salmiakkdrops er noe av det finnene savner når de er i utlandet, og mange finner mener at det er noe av det mest karakteristiske ved finsk kultur, spissformulert som viktigere enn «selv sauna og Sibelius».[3]

Salmiakk og problemer rediger

Salt lakris inneholder bortimot 70 gram med salmiakk per kilo.[10] I henhold til et EU-forslag som ble presentert våren 2012 skulle den lovlige maksimalgrensen for salmiakk i lakris senkes til 3 gram per kilo, hvilket i praksis innebar et forbud mot salt lakris.[10] Mattilsynet, godteriprodusenter, og bransjeorganisasjoner i Norden har protestert mot forslaget og høsten 2012 gikk EU tilbake på forslaget.[10] Salt lakris vil således fortsatt eksistere.[10]

I Sverige inntreffer det hvert år et titalls tilfeller av lakrisforgiftning, de fleste milde.[11] Ettersom mennesker reagerer ulikt er det ikke mulig for det svenske mattilsynet (Livsmedelsverket) å gå ut med en grenseverdi. De henviser isteden til en nordisk undersøkelse som trakk konklusjonen at om konsumet oversteg 50 gram med lakris om dagen kan det føre til en øket risiko for lakrisforgiftning. (Se artikler om Lakris og om Blodtrykk, årsak.)

Derimot bør man ikke konsumere rent salmiakksalt som godteri, selv om kjemikalet ikke er underlagt noen lov for kjemiindustrien, anbefaler EU at den markeres som en svak gift.[12]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b An, Christine S. (2011): «In Salmiak Territory», The Harvard Crimson
  2. ^ «Salammoniac», Mindat.org
  3. ^ a b c Bosworth, Mark (3. oktober 2013): «Salty liquorice: The not-so-sweet sweet», BBC
  4. ^ Section 13.8 Amines and amides
  5. ^ Every Patient Has a Story, hcmc.org
  6. ^ ««Mistä johtuu, että salmiakki on herkkua vain Pohjoismaissa (ja Hollannissa...»». Arkivert fra originalen 10. desember 2013. Besøkt 6. oktober 2013. 
  7. ^ ««Minun kuuluisi tehdä esitelmä Ranskassa salmiakista, enkä ole löytänyt tietoja...»». Arkivert fra originalen 10. desember 2013. Besøkt 6. oktober 2013. 
  8. ^ «Lakris – det sorte gullet fra lakrisroten» Arkivert 1. april 2015 hos Wayback Machine., Haribo
  9. ^ «Suce Ma Saucisse», hvordan man framstiller Salmiakki Koskenkorva, av Melwyn.
  10. ^ a b c d «Saltlakritsen räddad». Svenska Dagbladet. 13. oktober 2012
  11. ^ Aftonbladet: Frågor och svar (läsarna frågar, Aftonbladet svarar med hjälp av olika expertkällor) Publisert: 1998-1999.
  12. ^ Ullmann's Encyclopedia of Industrial Chemistry på Internett den 29. desember 2006, oppslagsord «Ammonium Compounds»

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger