Wikipedia

Salmon P. Chase

Salmon Portland Chase (født 13. januar 1808 i Cornish i New Hampshire, død 7. mai 1873 i New York City) var en amerikansk jurist og politiker, kjent som senator og guvernør i delstaten Ohio, som landets 25. finansminister under president Abraham Lincoln i perioden mellom 1861 og 1864 samt som sjefsdommer i USAs høyesterett i perioden 1864 til 1873. Chase var også en ivrig motstander av slaveriet i USA og regnes som en av grunnleggerne bak partiet Free Soil Party.

Salmon P. Chase
Født13. jan. 1808[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Cornish
Død7. mai 1873[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
New York
BeskjeftigelsePolitiker, dommer, jurist, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Cincinnati
Dartmouth College
FarIthamar Chase[5]
BarnKate Chase[5]
PartiDet republikanske parti[6]
Det demokratiske parti
Free Soil Party[6]
Liberty Party[6]
Whig Party
NasjonalitetUSA
GravlagtSpring Grove Cemetery
Medlem avPhi Beta Kappa
Senator fra Ohio
(1) 1849–1855
(2) 4–7. mars 1861
Forgjenger(1) William Allen
(2) George E. Pugh
Etterfølger(1) George E. Pugh
(2) John Sherman
23. guvernør i Ohio
1856–1860
ForgjengerWilliam Medill
EtterfølgerWilliam Dennison Jr.
25. finansminister i USA
1861–1864
PresidentAbraham Lincoln
ForgjengerJohn Adams Dix
EtterfølgerWilliam P. Fessenden
6. høyesterettsjustitiarius i USA
1864–1873
ForgjengerRoger B. Taney
EtterfølgerMorrison R. Waite
Signatur
Salmon P. Chases signatur
Salmon P. Chase på Commons

Biografi rediger

Chase startet sin karriere ved offentlige skoler i Vermont og Ohio samt Cincinnati College før han gikk videre til Dartmouth College hvor han avga sin eksamen i 1826. Under studiene ved Dartmouth var han også lærer ved Royalton Academy i Royalton i Vermont. Etter endt skolegang flyttet Chase til Washington, D.C. hvor han studerte rettspraksis under daværende justisminister William Wirt, samtidig som han fortsatte å arbeide som lærer. Chase ble for øvrig tatt inn i advokatforeningen i 1829. I 1830 flyttet han tilbake til Ohio og Cincinnati, hvor han kjapt skaffet seg en stadig viktigere posisjon i advokatforeningen.

Hans første kones dødsfall i 1835 var utslagsgivende for at Chase ble spirituelt vekket og ble mer hengiven til motiver i tråd med hans tro, som for eksempel abolisjonisme. Han begynte i første omgang med å arbeide med American Sunday School Union og begynte samtidig å forsvare rømte slaver. På en tid da den allmenne oppfatningen i Cincinnati var dominert av sørlige handelsforbindelser var Chase, sannsynligvis influert av James G. Birney, assosiert med anti-slavebevegelsen etter 1836. Etter hans forsvar av rømte slaver som ble fanget i Ohio under Fugitive Slave Act of 1793 fikk han kallenavnet Attorney General for Fugitive Slaves.

I 1840 ble han valgt inn i byrådet til Cincinnati med partitilhørighet i Whig Party, men forlot partiet året etter. I hele syv år etter var han den ubestridte lederen av frihetspartiet i Ohio. Chase hjalp til med å balansere idealismen innad i partiet ved hjelp av sin pragmatiske og politiske tenkning, noe som førte til at han ble kreditert for å ha forberedt plattformen til partiet nasjonalt i 1843. I løpet av 1848 var Chase i lederposisjon med på å kombinere frihetspartiet med Van Buren–demokratene i New York i en bestrebelse etter å kunne grunnlegge Free Soil Party.

Senator og guvernør rediger

I 1849 ble Chase valgt inn på USAs senat fra Ohio på grunnlag av partitilhørigheten til Free Soil Party. Han satt i denne posisjonen frem til 1855, da han ble utnevnt som guvernør i Ohio. I og med at Chase var med på å ha forberedt plattformen til partiet ble han kreditert for å ha hjulpet Martin Van Buren til presidentembetet. Under Chase sin tid som senator frem til 1855 var han aktivt frempå som en forkjemper for abolisjonisme, og han prøvde samtidig på å influere demokratenes politikk til å følge samme retning.

Chase satte seg selv i en lederposisjon blant den nordlige bevegelsen i et forsøk på å grunnlegge et nytt parti som skulle være i opposisjon mot en forlengelse av slaveriet. Han forsøkte også å samle liberale demokrater med medlemmer av Whigpartiet, noe som senere førte til grunnleggelsen av Det republikanske partiet. Chase tjenestegjorde som guvernør i Ohio frem til 1859, og markerte seg som støttespiller i saker som gjaldt kvinnerettigheter, offentlig utdanning og fengselsreformer.

Under partikonvensjonen til Det republikanske partiet i 1860 forsøkte Chase å bli nominert til presidentembetet, og fikk 49 stemmer under den første avstemningen, men han klarte ikke å få nok støtte fra andre stater. På tross av dette valgte han til slutt å støtte nomineringen til Abraham Lincoln. Med unntak av William H. Seward var Chase regnet som landets mest prominente republikaner, og han hadde gjort mer for motstanden av slaveriet enn noen andre republikanere, men mislyktes i å sikre nominasjonen. I februar 1861 var Chase delaktig i fredkonferansen som ble holdt i Washington, D.C. i et forsøk på å finne ut løsninger for å forhindre den da nært forestående amerikanske borgerkrigen. Den 4. mars 1861 ble han igjen innvalgt til senatet fra Ohio, men denne gang som republikaner.

Finansminister rediger

Allerede to dager etter at Chase ble valgt inn i senatet for andre gang ble han utnevnt til landets neste finansminister, og etterfølger av John Adams Dix, av den nyvalgte presidenten Abraham Lincoln. Som finansminister under Lincolns kabinet fra 1861 til 1864 under de første tre årene av den amerikanske borgerkrigen var han med på to vestentlige endringer i amerikansk finanspolitikk. Den første vesentlige endringen gikk på etableringen av et nasjonalt banksystem, mens det andre gikk på utstedelse av lovlige papirvalutaer, hvor det sistnevnte var Chase sin fortjeneste. Det var han som foreslo ideen og utarbeidet de viktigste prinsippene og flesteparten av detaljene, samt ledet ann saken fremfor kongressen for å få den igjennom.

Lovlige papirvalutaer sikret ikke bare et umiddelbart marked for statlige obligasjoner, men det førte også til et permanent og ensartet nasjonal valuta, som til tross for inelastisitet var absolutt stabilt. Utstedelsen av legal tender–valuta, som ble regnet som en finansiell fiasko under borgerkrigen, ble gjort mot Chase sin vilje, til tross for at han kunne ha presset opposisjonen til å ha trukket seg. Det skal for øvrig sies at den verdiforringene kvaliteten av legal tender–valutaen ikke var iboende, men ble plassert over dem av senatet som forventet utbetaling av renter på statsobligasjoner, og som gjorde dem til en mindreverdig valuta opp mot gull.

 
Første lesning av Emancipationserklæringen, av Presiden Lincoln og hans kabinet. Salmon Portland Chase nummer to fra venstre.

Den første føderale valutaen i USA ble trykket i 1862 under Chase sin tid som finansminister i finansdepartementet, og det var også hans ansvar å velge ut motivene på sedlene. Muligens i et forsøk på å forlenge hans politiske karriere ble ansiktet hans trykket på ulike papirsedler. I senere tid, under et forsøk på å hedre mannen som introduserte det moderne systemet med pengesedler, ble Chase trykket på $10 000 sedler i perioden fra 1928 til 1946. Chase regnes også som opphavsmannen bak frasen In God We Trust som preger all amerikansk valuta i dag.[7]

Det umettelige ønsket etter det øverste maktsetet i USA var muligens den største svakheten til statsmannen Chase.[8] Hans nederlag etter den republikanske partikonvensjonen i 1860 gjorde at Chase flere ganger i sitt embete som finansminister forsøkte å skaffe seg overtak til fordel for Lincoln som påskudd til presidentvalget i USA 1864. Chase forsøkte å skaffe seg innflytelse over Lincoln tre ganger, gjennom å true med å slutte i sin stilling, noe Lincoln avslo alle ganger på grunnlag av Chase sitt nødvendige arbeid i finansdepartementet. Men da nominasjonen for 1864 var sikret for Lincolns del, og da det finansielle fotfestet i regjeringen var regnet som solid, ble hans fjerde resignasjonssøknad til Chase sin store overraskelse godkjent av Lincoln. Chase ble umiddelbart erstattet av William P. Fessenden.

Høyesterettsdommer rediger

 
Salmon P. Chase som høyesterettsdommer

Delvis for å berolige den radikale vingen i partiet i etterkant av hans resignasjon som finansminister foreslo Lincoln at Chase var en mulig kandidat til De forente staters høyesterett. Omtrent et halvt år senere i desember, ved dødsfallet til daværende høyesterettsjustitiarius Roger B. Taney, ble Chase selv nominert og senere utnevnt til høyesterettsjustitiarius. I påfallende kontrast til Taney, og som en av de første handlingene hans som sjefsdommer, utnevnte han John Rock som den første afroamerikanske advokaten som hadde tillatelse til å føre saker ovenfor høyesteretten.[9] I sin kapasitet som høyesterettsdommer ledet Chase blant annet riksrettssaken mot Andrew Johnson i 1868.

Blant flere av hans viktigste avgjørelser ved høyesteretten var Texas v. White i 1869, som i en avgjørelse med 5-3 stemmer avgjorde at delstaten Texas fortsatt var medlem av unionen, selv etter at Texas sluttet seg til Amerikas konfødererte stater og at delstaten var under militært styre da handlingene i saken fant sted. Høyesterettsdommen fastslo videre at grunnloven ikke tillot delstater å bryte ut fra USA og at forordningene ved adskillelsen og alt lovverk innen utbryterstatene vedrørende dette var å anse som absolutt ugyldig. De andre viktige sakene av betydning var Veazie Bank v. Fenno og Hepburn v. Griswold som begge gikk på skatter og finanser, og som alle ble ført samme år.

I løpet av sine siste leveår drev Chase gradvis over til sin gamle demokratiske posisjon, og han hadde en mislykket bestrebelse etter å sikre seg en nominasjon i Det demokratiske partiet til presidentvalget i 1868, som ble oversett på grunn av hans standpunkt når det gjaldt stemmerett til svarte menn.[9] Chase var også med på å grunnlegge Liberal Republican Party i 1872, men led også her på et nederlag når det gjaldt å sikre seg partiets presidentnominasjon. Salmon Portland Chase døde i sitt embete den 7. mai 1873 i New York City, og ble siden gravlagt ved Oak Hill Cemetery i Washington, D.C., før han ble gravlagt på nytt ved Spring Grove Cemetery i hans hjemby Cincinnati i Ohio. Banken Chase National Bank som ble grunnlagt i 1877, og som er forgjengeren til nåværende Chase Manhattan Bank, ble navngitt til hans ære på grunn av Chase sin rolle i etableringen av det nasjonale banksystemet i 1863.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Salmon-P-Chase, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID chases[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Salmon Portland Chase, Find a Grave-ID 192, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Team of Rivals: The Political Genius of Abraham Lincoln[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ United States Department of the Treasury.gov – Fact Sheets: Currency & Coins, History of 'In God We Trust' Arkivert 19. oktober 2008 hos Wayback Machine. (Besøkt 10. november 2008)
  8. ^ Salmon Portland Chase Arkivert 8. januar 2009 hos Wayback Machine. Encyclopædia Britannica, 1911 Edition, volume V05, side 956
  9. ^ a b Impeach-andrewjohnson.com – Biografien til Chase hos HarpWeek Arkivert 24. november 2011 hos Wayback Machine.

Litteratur rediger

  • Blue, Frederick J. (1987). Salmon P. Chase: A Life in Politics. Kent State University Press. ISBN 978-08-733-8340-0. 
  • Niven, John (1995). Salmon P. Chase, A Biography. Oxford University Press. ISBN 978-01-950-4653-3. 
  • Niven, John (1998). The Salmon P. Chase Papers. Kent State University Press. ISBN 978-08-733-8567-1. 
  • Schuckers, J. W. (2006). The Life and Public Services of Salmon Portland Chase. Kessinger Publishing Company. ISBN 978-14-254-9009-6. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Salmon_P._Chase&oldid=23798405»