Sakrarium
Sakrarium[1] eller en piscina (fra latin piscina, «fiskedam»; «(bade)basseng»)[2] er i katolske og mange anglikanske kirker en form for utslagsvask og utløpskanal i kirkerom for væske fra hellig kar, for eksempel dåpsvann og vievann. Væsken renner ned i grunnmuren til kirken for å gå ned i vigslet jord, og ikke i kloakksystemet, slik at eventuelle rester fra nattverden behandles med respekt når man vasker kalk og ciborium. Under romertiden var det et kar for bading i bad og hager, og under den tidlige kristne kirke ble det navnet på dåpsvannkaret, senere for selve utløpskanalen.[3]
De sto opprinnelig nær alteret, men senere har det blitt vanligere å plassere dem i sakristiet (fra middelalderlatin sacristia, «klokker»),[4] som var en nisje eller et lite rom ved alteret.[5] Dersom en konsekrert hostie blir uspiselig skal den løses opp i vann og helles i sakrariet.
Etter andre Vatikankonsil ble de fjernet i mange katolske kirker som en følge av liturgiske reformer, men det er fortsatt påbudt å ha et sakrarium i enhver katolsk kirke.
Bilder rediger
|
![Piscina og hagioskop i Seton Collegiate Church i Cockenzie, Skottland[6]](/wiki/Fil:Seton_Collegiate_Church_20100919_piscina_and_squint_in_sacristy.jpg)
Referanser rediger
- ^ «sakrarium», SAOB
- ^ piscina, NAOB
- ^ «piscine (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ sakristi, NAOB
- ^ Brodby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, s. 182. Brodby oppgir en annen etymologi enn NAOB, fra latin sacer, «hellig».
- ^ Hagioskop, et hull i kirkemuren for å se inn i rommet hvor alteret står
Eksterne henvisninger rediger
(en) Piscinas (architecture) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Piscina og Døbeiont» av Lorentz Dietrichson i Omrids af den kirkelige Kunstarkæologi, Runeberg.org