Sakrarium[1] eller en piscina (fra latin piscina, «fiskedam»; «(bade)basseng»)[2] er i katolske og mange anglikanske kirker en form for utslagsvask og utløpskanal i kirkerom for væske fra hellig kar, for eksempel dåpsvann og vievann. Væsken renner ned i grunnmuren til kirken for å gå ned i vigslet jord, og ikke i kloakksystemet, slik at eventuelle rester fra nattverden behandles med respekt når man vasker kalk og ciborium. Under romertiden var det et kar for bading i bad og hager, og under den tidlige kristne kirke ble det navnet på dåpsvannkaret, senere for selve utløpskanalen.[3]

Piscina i den gamle katolske sognekirken St. Peter og Paul i landsbyen Odendorf, Swisttal i Rhein-Sieg-distriktet (Nordrhein-Westfalen)

De sto opprinnelig nær alteret, men senere har det blitt vanligere å plassere dem i sakristiet (fra middelalderlatin sacristia, «klokker»),[4] som var en nisje eller et lite rom ved alteret.[5] Dersom en konsekrert hostie blir uspiselig skal den løses opp i vann og helles i sakrariet.

Etter andre Vatikankonsil ble de fjernet i mange katolske kirker som en følge av liturgiske reformer, men det er fortsatt påbudt å ha et sakrarium i enhver katolsk kirke.

Bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ «sakrarium», SAOB
  2. ^ piscina, NAOB
  3. ^ «piscine (n.)», Online Etymology Dictionary
  4. ^ sakristi, NAOB
  5. ^ Brodby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, s. 182. Brodby oppgir en annen etymologi enn NAOB, fra latin sacer, «hellig».
  6. ^ Hagioskop, et hull i kirkemuren for å se inn i rommet hvor alteret står

Eksterne henvisninger rediger

(en) Piscinas (architecture) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons