Saint John
Saint John (St. Jan på dansk) er den minste av de tre hovedøyene i De amerikanske Jomfruøyer. Øya var tidligere en dansk-norsk koloni som en del av Dansk Vestindia. Det bor i dag 4157 mennesker på øya. Øya har ingen flyplass, slik at man må bruke båt for å komme dit. Det går daglige ferger fra Saint Thomas og Tortola
| Saint John | |||
|---|---|---|---|
| Saint John | |||
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Det karibiske hav i Nord-Amerika | ||
| Øygruppe | Jomfruøyene | ||
| Areal | 50,8 km² km² | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  De amerikanske Jomfruøyer | ||
| Fylke | Saint John | ||
| Største bosetning | Cruz Bay (2 743) | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 4 197 (2000) | ||
| Posisjon | |||
 Saint John 18°20′26″N 64°44′47″V | |||
Historie rediger
St. John ble først bebodd av Arawakindianere som kom fra Colombia og Venezuela rundt år 300. Arawakene bebodde øya frem til omkring år 1300, da de ble fordrevet av de mer aggressive og krigerske karibene.
Columbus oppdaget Jomfruøyene på sin andre reise til den nye verden i 1493. Han navnga øyene «las Once mil vírgenes», eller Jomfruøyene, til ære for Saint Ursula og hennes 11 000 jomfruer, som ifølge legenden var hennes martyrer.
Helt fra starten av var plantasjedriften i Karibia basert på slavehold, i første omgang var det indianerne, karibene og arawakindianerne, som tatt til slaver, helt til begge stammene ble totalt utryddet. Det danske Vestindisk-guineisk Kompagni koloniserte øya i 1718 og ga den navnet St. Jan. Sukkerplantasjer, blant andre Annaberg sukkerplantasje, ble opprettet i stort antall på grunn av det varme klimaet og det gode jordsmonnet. Med åpningen av sukkerplantasjene begynte også importen av slaver fra Afrika. Etter 1730 kom flere slaver fra akwamu-folket på Gullkysten til St. Jan. I 1733 gjorde slavene på øya opprør, og dette er det lengste slaveopprør i Karibias historie.
Den danske kronen tok full kontroll over kolonien i 1754 sammen med St. Thomas og St. Croix. I 1775 er det antatt at slavene var i flertall overfor danskene med forholdet 5 til 1. Slaveriet ble avskaffet på St. John 3. juli 1848 av den danske generalguvernøren Peter von Scholten for å unngå et blodbad, da opprør blant slavene ble stadig mer vanlige og voldelige.
USA kjøpte Dansk Vestindia i 1917 med det formål å etablere en marinebase for å hindre tysk ekspansjon på den vestlige halvkule. USA betalte $25 millioner dollar for alle øyene i tillegg til å anerkjenne Danmarks krav på Grønland, og dermed avvise Norges krav på Grønland.
I 1956 kjøpte den amerikanske mangemillionæren Laurance Rockefeller store områder på St. John. Det var hans drøm å skape en park for å bevare dens uberørte natur, så han opprettet St. John National Park, noe som førte til økt turisme og flere arbeidsplasser for befolkningen på St. John.
Innbyggerne på Jomfruøyene er nå amerikanske statsborgere, selv om de ikke har adgang til å stemme ved presidentvalg. Jomfruøyene har representanter i kongressen, men disse er uten stemmerett.
Økonomi rediger
Hovedeksportartikkelen fra St. John var tidligere sukkerrør, som ble produsert med slaver som arbeidskraft. Sukkerindustrien gikk over ende på slutten av 1800-tallet etter at slaveriet ble avskaffet i 1848. St. Johns økonomi er nå nesten utelukkende basert på turisme.
Noen av de mest populære strendene i Karibia ligger på den nordlige delen av øya. Den mest kjente stranden er Trunk Bay, som regnes blant de «Ten Best Beaches in The World» av Condé Nast Traveler magazine.
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- Dansk Vestindia, artikkel hos Store norske leksikon
- Slaveri hjemme og ute, om dansk-norsk slavehandel, artikkel hos Norgeshistorie.no