Saheldue (Streptopelia roseogrisea) er en art i duefamilien (Columbidae) der den inngår i slekten Streptopelia. To underarter anerkjennes. Arten er utbredt fra Vest-Afrika østover gjennom Sahel til nord på Afrikas horn og sørvest på Den arabiske halvøy.

Saheldue
Nomenklatur
Streptopelia roseogrisea
Sundevall, 1857
Populærnavn
saheldue,
(latterdue)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenDuefugler
FamilieDuefamilien
SlektStreptopelia
Økologi
Habitat: terrestrisk, ørken og halvørken nær vannkilder
Utbredelse: fra Vest-Afrika østover gjennom Sahel til Sørvest-Arabia

Taksonomi rediger

Saheldue har av og til blitt regnet som konspesifikk med tyrkerdue (S. decaocto).[1] Populasjoner vest for nedre Tsjad har av noen blitt beskrevet som en egen underart, under navnet bornuensis, men dette savner konsensus.[1] Et eldre vitenskapelig navn på saheldue er S. risoria.[1] Navnet er formelt bekreftet som gyldig av ICZN, men S. risoria er et synonym for den domestiserte formen kalt latterdue (berberdue).[1] Det er imidlertid usikkert om det er saheldue, tyrkerdue eller en hybrid av disse som er opphavet til denne tamformen, noe som skyldes tvetydighet i originalbeskrivelsen.[1] ICZN knytter tamformen til både saheldue og tyrkerdue.[1]

Biologi rediger

 
Egg etter saheldue

Saheldue ligner tyrkerdue, men er ganske mye mindre og blekere. De blir cirka 26 cm lang og veier typisk 130–166 g.[1] Fjærdrakten er blek gråbrun på oversiden og lysegrå til nærmest hvit på undersiden. Arten er en karakteristisk og distinkt svart nakkeklave. Hode, nakke og bryst har en rosaaktig innslag, som er lysere på kinnene og i buken.[1] Det er svært liten forskjell i utseende mellom de to kjønnene. Rasen arabica er generelt noe mørkere enn nominatformen og har blekgrå undervingsdekkere.

Arten er utbredt i tørre soner med xerofile (voksesteder der panter er utsatt for sterk uttørking) tornbusk-kratt, eller i åpen ørken med ettårig gress; okkuperer også sandete elveleier og jordbruksland, men er aldri mer enn 25 km fra en vannkilde; ser imidlertid ut til å kunne overleve lange perioder uten vann; bær kan til tider utgjøre fuktighetskravet. Unngår elvebredder og andre typer skog. Opptrer vanligvis i høyder under 1 000 moh.[1]

Saheldua blir stort sett regnet som standfugl, men fugler utbredt i nord og sør trekker gjerne nærmere inn mot sentrale strøk av utbredelsen ti tider av året. I så måte har det blitt observert store flokker i Mali i begynnelsen og slutten av regntiden.[1] Dietten består mest av frø fra ulike grassorter og noen andre planter. Fuglene kan imidlertid også ete noe annet plantemateriale, insekter og snegler.[1]

Hekking har blitt registrert året rundt i Senegambia og Mali; i september–oktober i Tsjad; i desember–juni i Sudan; i desember–februar i Etiopia. Redet er en skrøpelig åpen «kopp» i et tre eller en busk, i gjennomsnitt 2,5 m over bakken; det kan ligge inntil 20 km fra nærmeste vannkilde. Arten kan også ta i bruk gamle reder etter andre fugler. Hunnen legger normalt to egg, av og til kun ett. Inkubasjonstiden er 14–15 dager. Ungene får flygedyktig fjærdrakt etter cirka 15 dager.[1]

Inndeling rediger

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[3][4][5]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l Baptista, L. F., P. W. Trail, H. M. Horblit, P. F. D. Boesman, and E. F. J. Garcia (2020). African Collared-Dove (Streptopelia roseogrisea), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.afcdov1.01
  2. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Pigeons and Doves (Columbidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.columb2.01
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  5. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker rediger