Saccopastorekraniene
Saccopastorekraniene er to kranier av homo neanderthalensis. De ble oppdaget i april 1929 og sommeren 1935 langs dalføret til elven Aniene, en tilførselselv til elven Tiber, nord for Roma i Italia.
| Saccopastirekraniene Rødliste ver 3.1  EX — Utryddet | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Homo neanderthalensis George Sergi, Breuil, Blanc, 1929, 1936 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Primater | ||
| Overfamilie | Menneskeaper | ||
| Familie | Store aper | ||
| Slekt | Menneskeslekten | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Middelhavsområdet | ||
| Utbredelse: | Appenninerhalvøya | ||
 | |||
Kraniene ble oppdaget i et grus- og sandtak innenfor et steinbrudd som etter hvert ble erstattet av boligområder. Funnstedet er i dag en del av den østlige ringveien i Roma. De to kraniene befant seg på en liten klippe omkring 5 meter over elven. Funnstedet ble kalt Saccopastore, og kraniene fikk sitt navn etter dem.
Kraniene er 250 000 år gamle og er de eldste kjente fossiler av neandertalere i Italia.
Kraniene tilhører underkategorien tidlige neandertalere eller neandertalere av den sørlige typen. De er morfologisk forskjellige fra klassiske («würmianske») neandertalere såvel som arkaiske neandertalere.
Kraniene rediger
Etter å ha blitt oppdaget, ble kraniene oppbevarte i institutt for arkeologi i La Sapienza (universitetet i Roma) frem til andre verdenskrig, da de ble hentet av professor Sergio Sergi og oppbevart trygt fra tyske offiserer som letet etter fossile skatter. Etter den tid ble de en del av den private samlingen til Sergi.[1]
Tidlige neandertalere rediger
De buede øyenbryn, kinntennenes moderate størrelse, de store fortennene, og den lange, lave og avrundede kraniehvelvet er karakteristiske for neandertalere.
Kraniene tilhører underkategorien tidlige neandertalere eller neandertalere av den sørlige typen. De er morfologisk forskjellige fra klassiske («würmianske») neandertalere såvel som arkaiske neandertalere (se Sima de los Huesos).
Begge kraniene viser større fleksjon i kraniebasisen enn würmianske neandertalere, på grunn av den ekstreme inklinasjon av planum sphenoidalis. Kraniene viser en ekstremt høy grad av fossilisering.[2]
Aldersbestemmelse rediger
I 1939 ble de to kraniene geomorfologisk klassifiserte som tilhørende det tyrrhenske stadium. Dette er det siste faunastadium av pleistocen i Italia og varte fra 260 000 til 11 430 år siden.[3] Denne tidligere dateringen tilsa en alder på 130 000 år (MIS 5e eller Eem-mellomistiden).[1][4][5]
I desember 2015 ble fossilene omdaterte og funnet å være mye eldre enn tidligere antatt.[6]
Dette nye studiet ble utført av geologer fra National Institute of Geophysics and Volcanology i samarbeid med antropologer og paleontologer fra La Sapienza og universitetet i Wisconsin–Madison.[6]
Kraniene tilhører isotoptrinn MIS 7 (Schöningen-mellomistid), og det nye studiet daterte fossilene til å være omkring 250 000 år gamle.[4]
Dette er eldre enn det mellom 128 000 og 187 000 år gamle Altamuramennesket som siden 1993 ble regnet som det eldste funnet av neandertalere i Italia.[6]
11 steinverktøyer som er utført ved hjelp av Levalloisteknikken fra den eldre delen av moustérienkulturen (250.000 til 300.000 år gamle), ble funnet sammen med fossilene fra Saccopastore. Disse verktøyene av flint ble først ansett å være mye eldre enn kraniene. Dateringen av verktøyene stemmer overens med den nye dateringen av skallene.[6]
Saccopastore 1 rediger
I april 1929 oppdaget arbeidere i steinbruddet nær elven Aniene et menneskekranium som så ut til å være fossilisert. Kraniet ble umiddelbart levert til Sergio Sergi (1878–1972), som begynte en lang serie av studier av fossilet. Han konkluderte med at kraniet hadde tilhørt en voksen kvinne. Det er nesten fullstendig intakt bevart og fremviser en høy grad av mineralisering; det mangler imidlertid både kinnbue (zygomatic arches) og kjevebein.[7]
Under oppdagelsen ble kraniet påført flere skader av arbeiderne i steinbruddet. Flere av kronene på tennene er ødelagte, det er skader på øyenbrynene og kraniehvelvet har to hull i frontallappen og isselappen.[7]
Saccopastore 2 rediger
Sommeren 1935 oppdaget Henri Breuil (1877–1961) og Alberto Carlo Blanc (1906–1960) et annet, mindre komplett kranium hvor det første kraniet ble funnet i 1929. Dette andre kraniet har tilhørt en mann. Det mangler hele kraniehvelvet, sammen med venstre del av frontens deler, samt deler av bunnen.[4][8]
Det er morfologiske forskjeller mellom de to kraniene. Dette skyldes kjønnsdimorfisme fordi det ene kraniet stammer fra en eldre kvinne, og det andre fra en ung, men voksen mann.[7]
Kraniet har en estimert kraniekapasitet på omkring 1280–1300 cm³. Ansiktets størrelse er mindre enn hos «würmianske» neandertalere, men likevel større enn på Saccopastore 1.[7]
Begge kraniene fremviser også alvorlige lesjoner i tennene. Dette indikerer perioder med alvorlig sult i barndommen.
Referanser rediger
- ^ a b «Skulls not ours to keep by Phillip Tobias Daily News». accuca.conectia.es. Arkivert fra originalen 21. juni 2012. Besøkt 22. mai 2020.
- ^ Manzi, Giorgio (2001). «CT-scanning and virtual reproduction of the Saccopastore Neandertal crania». Rivista di Anthropologia. 79: 61–72.
- ^ GeoWhen Database: Tyrrhenian European Stage
- ^ a b c Marra, Fabrizio; Ceruleo, Piero; Jicha, Brian; Pandolfi, Luca; Petronio, Carmelo; Salari, Leonardo (1. desember 2015). «A new age within MIS 7 for the Homo neanderthalensis of Saccopastore in the glacio-eustatically forced sedimentary successions of the Aniene River Valley, Rome». Quaternary Science Reviews. 129: 260–274. Bibcode:2015QSRv..129..260M. doi:10.1016/j.quascirev.2015.10.027.
- ^ E. Bruner et al.: Krapina and Saccopastore: endocranial morphology in the pre-Würmian Europeans Period. Biol. 2006
- ^ a b c d «Italy's first Neanderthal dates back 250,000 years». The Local. 4. november 2015. Besøkt 5. november 2015.
- ^ a b c d Bruner, Emiliano; Manzi, Giorgio (1. juni 2008). «Paleoneurology of an "early" Neandertal: endocranial size, shape, and features of Saccopastore 1». Journal of Human Evolution. 54 (6): 729–742. PMID 18178238. doi:10.1016/j.jhevol.2007.08.014.
- ^ H. Breuil et al: Le nouveau crane de Saccopastore, Rome, L'Anthropologie, 1936