Sacco og Vanzetti
Sacco og Vanzetti var to italienske anarkister som hadde innvandret til USA, og som i 1927 ble henrettet etter å ha blitt dømt for mord og ran. Saken ble av mange sett på som en politisk prosess og et justismord. Dommen førte til brede protester over store deler av verden.
Liv og virke rediger
Ferdinando Nicola Sacco var født 22. april 1891 i Torremaggiore, Foggia, Puglia i Italia og arbeidet som skomaker. Bartolomeo Vanzetti var født 11. juni 1888 i Villafalletto, Cuneo, Piemonte i Italia og arbeidet med fiskehandel. Under rettssaken i 1921 nektet de begge skyld, men ble likevel dømt for to mord og ran på en lønningstransport i delstaten Massachusetts i april 1920. Under ranet ble fabrikkens kasserer og en sikkerhetsvakt drept. Utbyttet av ranet var 15 766 dollar.
Mange både i USA og andre land mente de to arbeiderne var uskyldige og offer for politisk forfølgelse. På den tiden da de ble arresterte var det sterk frykt for «kommunisme» i USA. Sacco og Vanzetti var kjent for styresmaktene som anarkister, fagforeningsforkjempere og krigsmotstandere, - typiske eksponenter for «The Red Scare». I tillegg var de altså innvandrere.
Vanzetti sa det slik i sin siste tale under rettssaken:
- «I would not wish to a dog or a snake, to the most low and misfortunate creature of the earth — I would not wish to any of them what I have had to suffer for things that I am not guilty of. But my conviction is that I have suffered for things that I am guilty of. I am suffering because I am a radical, and indeed I am a radical; I have suffered because I was an Italian, and indeed I am an Italian...»
Dommen førte til sterke reaksjoner. Bland dem som protesterte var Albert Einstein, H.G. Wells, Woody Guthrie og George Bernard Shaw. I Boston gikk 250 000 i et stille protesttog. I Stockholm demonstrerte over 50 000. Under krisearbeidet med å reise restauranten på Hovdetoppen i Gjøvik risset arbeiderne inn «Fuller, 1927», med henvisning til Massachusetts guvernør Alvan T. Fuller som kunne ha reddet de dødsdømte. Inskripsjonen kan ses den dag i dag i betongfundamentet ved siden av en plakett med Sacco og Vanzetti og deres historie.
Michael Musmanno arbeidet gratis i forsvaret av de to som han mente ble urettferdig behandlet. Musmanno var selv motstander av anarkistenes ideologi. Henrettelsen av Sacco og Vanzetti førte til at Musmanno deltok i kampanje mot dødsstraff og var offentlig motstander av dødsstraff resten av livet.[1]
Iverksettelsen av dommen ble utsatt flere ganger. Underveis kom det også fram opplysninger som tydet på at den såkalte «Morelli-banden» hadde stått bak ranet, men dommeren nektet å ta opp saken på nytt. Sacco og Vanzetti ble henrettet i den elektriske stolen natten mellom 22. og 23. august 1927.[2]
De to fikk «oppreisning» i 1977, da guvernøren i Massachusetts femti år etter henrettelsene offisielt underkjente dommen.
Referanser rediger
- ^ Earl, Hilary (2012): A judge, a prosecutor, and a mass murderer. Courtroom dynamics in the SS-Einsatzgruppen trial. I Priemel, K. C., & Stiller, A. (eds.) Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: transitional justice, trial narratives, and historiography (Vol. 16). Berghahn Books, s.47ff.
- ^ Svenska Dagbladets årsbok - 1927, red. Erik Rudberg & Edvin Hellblom, Stockholm 1928 s. 307
Litteratur rediger
- Bill Bryson: En sommer: Amerika 1927