SFOR (Stabilization Force, kyrillisk alfabet: СФОР) var en NATO-ledet fredsbevarende styrke som ble satt inn i Bosnia-Hercegovina etter krigen i Bosnia for å observere at partene etterkom Dayton-avtalen. Operasjonen hadde kodenavn Joint Guard, og varte fra 21. desember 1996 til 19. juni 1998. SFORs hovedkvarter lå i Sarajevo og ble ledet av en amerikansk general.

Soldater fra de nederlandske, franske, tyske og amerikanske tropper iakttar en italiensk æresgarde da SFOR avløste IFOR 20. desember 1996

Som fastlagt i FNs sikkerhetsråds resolusjon 1088 avløste SFOR IFOR (Implementation Force) (begge var NATO-styrker). SFOR ble selv erstattet 2. desember 2004 av fredsbevarende styrker under ledelse av EU, EUFOR (European Union Force in Bosnia and Herzegovina).

Ved oppstart besto SFOR av ca. 32 000 soldater og annet personell. Dette ble redusert til ca. 12 000 mot slutten av 2002 og ca. 7000 i forkant av EUFORs overtakelse i 2004.[1] Totalt tjenestegjorde 3650 norske soldater i SFOR.[2]

En liten gruppe amerikanske tropper fortsatte involveringen i en begrenset kapasitet for å finne bosniske og serbiske krigsforbrytere.

Land som sendte tropper rediger

Land innen NATO som bidro til SFOR: Belgia, Bulgaria, Canada, Den tsjekkiske republikk, Danmark, Frankrike, Luxembourg, Tyskland, Hellas, Island, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Tyrkia, Storbritannia, Ungarn og USA.

Land utenfor NATO som bidro til SFOR: Albania, Argentina, Chile, Estland, Finland, Irland, Latvia, Litauen, Marokko, Russland, Sverige og Østerrike.

Land som bidro via en avtale med Storbritannia: Australia og New Zealand.

Referanser rediger

  1. ^ [1]: "SFOR history"
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. november 2007. Besøkt 3. november 2007. : "Norsk deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner"

Eksterne lenker rediger