Sütterlinskrift
Sütterlinskrift eller bare sütterlin (på tysk Sütterlinschrift eller Sütterlin) var en skriveskrift som ble brukt i tyske skoler i mellomkrigstida. Dette var en type løkkeskrift som ble den siste kurrenten, en gotisk håndskrift, som var vidt utbredt i Tyskland. Skrifttypen ble oppkalt etter formgiveren Ludwig Sütterlin.
Historikk rediger
Sütterlinskriften ble utformet av den grafiske designeren Ludwig Sütterlin (1865–1917) etter oppdrag fra kulturministeriet i Preussen som i 1911 ønsket en «moderne skriveskrift». Skriften ble første gang prøvd ut i skoler i Berlin i 1914. I 1924 ble den antatt som skoleskrift i Preussen, seinere også i enkelte andre tyske delstater. Sütterlins bokstaver erstattet dermed gradvis den gamle skriveskriften som hadde utviklet seg fra 1500-tallet da boktrykkerkunsten frambrakte den tyske frakturskriften, en trykkskrift med tjukke stammer og delvis brukne buer.
Sütterlinskriften ble designet slik at det skulle være enklere å forme bokstavene, noe som er viktig for skoleelever med umoden finmotorikk. I motsetning til tidligere skriveskrift der pennetrykket må varieres, kan sütterlin skrives med samme trykk og jevnt tjukke linjer. Hovedstammene er dessuten loddrette, og linjene har tydeligere definerte buer og vinkler.
Betegnelsen Sütterlin brukes i dag ofte om alle typer gammeldagse tyske håndskrifter, selv om den egentlige sütterlinskriften bare var skolenorm i Tyskland mellom 1935 og 1941. Kurrentskrift ble på svensk kalt tyska stilen. Den tilsvarer gotisk håndskrift i Danmark og Norge.
-
Sütterlinbokstaver, en «moderne» form for tysk kurrentskrift (gotisk skriveskrift) som var skolenorm i Tyskland mellom 1935 og 1941.
Se også rediger
- Gotisk håndskrift
- Kurrentskrift, hellende kursivskrift
- Offenbacher Schrift (Rudolf-Koch-Kurrent), skriveskrift utviklet i 1927 av Rudolf Koch i en tysk og en latinsk formvariant
