Sørv

art av strålefinnefisker

Sørv (Scardinius erythrophthalmus) er en liten, tilpasningsdyktig karpefisk som er vanlig i ferskvann i store deler av Sentral- og Øst-Europa. I Norge finnes fisken hovedsakelig i innsjøer i fylkene rundt Oslofjorden, men den er også oppdaget i Rogaland i Lille Stokkavatn og Store Stokkavatn ved Stavanger.[1]

Sørv
Nomenklatur
Scardinius erythrophthalmus
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
sørv[1]
(flossmort, planke, plunke, sorv, syrje, syrril, sørje)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenKarpefisker
FamilieKarpefamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
ver 2015
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2018

Økologi
Habitat: ferskvann
Utbredelse: i Europa og Asia i landene rundt Nordsjøen, Østersjøen, Aralsjøen, Svartehavet og Det kaspiske hav; har blitt innført til Irland, USA, Marokko, Madagaskar, Tunisia, New Zealand, Canada og Spania

I Aust-Agder finnes den i Longumvannet i Arendal. I Rorevannet og Reddalsvannet i Grimstad.[3]

Sørv var oppført i kategorien høy risiko i Norsk svarteliste 2007. Den var ikke oppført i Norsk svarteliste 2012 på grunn av at den forekommer naturlig i deler av Norge. Sørv har i dag et stort invasjonspotensial, og den dukker stadig opp i nye lokaliteter. Dette gjelder spesielt på Sørlandet, men spredningen på Østlandet er også faretruende. Den økologiske effekten av sørv er vurdert som middels, og den plasseres følgelig i kategorien svært høy risiko. Det er mangel på kunnskap om sørvens biologi og interaksjon med andre fiskearter i norske vassdrag.[2] I Fremmedartslista 2018 som også omfatter regionalt fremmede arter, er sørv plassert i kategorien svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2][4]

Levesett rediger

Sørvens næring består hovedsakelig av vegetasjon, samt vanninsekter og larver, små krepsdyr og snegler. Sørven gyter i om våren i store ansamlinger på grunt vann.

Vanlig størrelse varierer med den aktuelle vannforekomsten; noen steder danner den tette bestander der fisk over 200-300 gram er sjeldne, mens den andre steder kan nå størrelser på godt over 1 kilo. En sørv på over 900 gram kan sies å være en stor sørv de fleste steder. Norgesrekorden er på 1420 gram og ble tatt i 2011 i Skinnerflo i Råde.[5]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020. 
  2. ^ a b c Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (5. juni 2018). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for sørv Scardinius erythrophthalmus som SE for Norge» . Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 6. april 2023. 
  3. ^ Agderposten – Ufisk gir drikkevannstrøbbel
  4. ^ Tabell 4. Risikovurderte fremmede arter i Norge 2007. Norsk svarteliste 2007. Artsdatabanken. s. 80. ISBN 978-82-92838-02-0. 
  5. ^ Villmarksliv, offisielle norgesrekorder

Eksterne lenker rediger