Søralpene
Søralpene (engelsk: Southern Alps) er en fjellkjede som går langsetter vestsida på Sørøya på New Zealand. Den er et naturlig skille langs hele Sørøya. Navnet «Søralpene» gjelder i de fleste sammenhenger hele fjellkjeden, selv om separate navn har vært brukt på mange av de mindre fjellkjedene som utgjør Søralpene.
| Søralpene | |||
|---|---|---|---|
 Flyfoto av Aoraki/Mount Cook og Mount Tasman. | |||
| Annet navn | Southern Alps (engelsk) | ||
| Geografi | |||
| Land |  New Zealand | ||
| Høyeste punkt | |||
| Navn | Aoraki/Mount Cook | ||
| Høyde | 3 724 moh. | ||
| Beliggenhet | |||
 Kart over Sørøya med Søralpene. | |||
Aoraki/Mount Cook er det høyeste punktet, 3 724 moh. Det er 16 andre topper i fjellkjeden som når opp over 3 000 meter i høyde. En stor del av fjelkjeden er verna som del av ulike nasjonalparker, de mest kjente er Westland nasjonalpark, Mount Aspiring nasjonalpark og Aoraki/Mount Cook nasjonalpark. Ifølge en undersøkelse sent i 1970-årene fantes det over 3000 isbreer større enn et hektar i Søralpene[1], den største av disse – Tasmanbreen – er 29 km lang.[2]
Søralpene ble navngitt av kaptein James Cook den 23. mars 1770; han skrev om den «enorme høyden» på fjellene.[3] De hadde tidligere blitt omtalt av Abel Tasman i 1642, og hans omtale har ofte blitt oversatt til «land som er løftet høyt opp».[4]
Søralpene ligger på grensen til en geologisk jordskorpeplate, en del av «ildringen i Stillehavet», med Stillehavsplaten i sørøst, som skyver seg vestover og kolliderer med den nordgående Indo-Australske platen i nordvest.[5] Gjennom de siste 45 millioner år har sammenstøtet skjøvet en 20 km tykk steinmengde fra Stillehavsplata og dannet alpene, men mye av dette er erodert bort. Oppløftingen har foregått raskest de siste fem millioner årene, fjellene blir fremdeles hevet gjennom tektonisk trykk, og det fører til jordskjelv langs forkastingssonen Alpine Fault. På tross av den betydelige landhevingen foregår det meste av bevegelsen langs Alpine Fault horisontalt, ikke vertikalt.[6]
På grunn av at Søralpene ligger på tvers av de vanligste, vestlige vindene, er fjellkjeden ypperlig til seilflyving. Byen Omarama på le-siden av fjellkjeden er internasjonalt kjent for sine gode seilflyforhold. Vindene fra vest danner også et værmønster kjent som Nor'west arch, der fuktig luft blir skjøvet over fjellene, og danner en skybue på en ellers blå himmel. Dette værmønsteret er ofte synlig om sommeren over Canterbury og North Otago. Nor'wester er en fønvind på linje med Chinookvinden i Canada, der fjellkjeder som støter mot fuktige vinder tvinger lufta opp, der den blir avkjølt og fuktigheten kondenserer til regn. Dette gir varme og tørre vinder på le-siden av fjellene.
-
Utsikt mot Søralpene i South Westland. -
Snø lyser opp Søralpene på dette satellittfotoet av Sørøya. -
Utsikt over Søralpene fra Mount Hutt.
Referanser rediger
- ^ Chinn, T. J. (2001). Distribution of the glacial water resources of New Zealand Arkivert 16. oktober 2008 hos Wayback Machine., Journal of Hydrology (New Zealand), 40(2), 139–187
- ^ Lambert, M. (ed) (1989) Air New Zealand Almanack Wellington: New Zealand Press Association. p. 165
- ^ Reed, A.W. (1975). Place names of New Zealand. Wellington: A.H. & A.W. Reed. s. 384. ISBN 0-589-00933-8.
- ^ Orsman, H. and Moore, J. (eds) (1988) Heinemann Dictionary of New Zealand Quotations, Heinemann, side 629.
- ^ Campbell, Hamish (2007). In Search of Ancient New Zealand. North Shore og Wellington, New Zealand: Penguin Books, in association with GNS Science. s. 35. ISBN 9780143020882.
- ^ Campbell, Hamish (2007). In Search of Ancient New Zealand. North Shore og Wellington, New Zealand: Penguin Books, in association with GNS Science. s. 204–205. ISBN 9780143020882.
Eksterne lenker rediger
- (en) Southern Alps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Southern Alps – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
