Sørafrikansk vin

I kolonitiden var Sør-Afrika et av de første områdene for vindyrking utenfor Europa med planting av de første vinstokkene på 1600-tallet. I nyere tid gjorde handelsboikotten av landet under apartheidregimet at sørafrikansk vin bare ble solgt i mindre kvanta utenfor landet. Vinen er nå i ferd med å gjenerobre sin tidligere status.

Vinstokker i Stellenbosch

Sør-Afrika har generelt et varmt middelhavsklima. Men både klima og jord varierer sterkt. Store deler av området har et surt jordsmonn, og vinmarkene må ofte kalkes. I dag er landet sjette største vinprodusent i volum.

Historie

De første vinmarkene ble etablert på 1600-tallet ved Cape Town.

Det var i 1659 at kolonister fra Nederland satt i gang vinproduksjonen. Nederlenderne var spesielt interessert i vin, da de mente dette motvirket skjørbuk på lengre sjøreiser.

I 1685 ble franske protestanter (hugenottene) jaget ut av Frankrike. Noen slo seg ned i Sør-Afrika og begynte blant annet med vinproduksjon. Innvandrerne fra disse to landene ble etter hvert slått sammen til et folk, nemlig boerne, som kom til å styre landet helt frem til 1815, da engelskmennene overtok.

På sent 1700-tallet og tidlig 1800-tallet var vinen fra høydene sør for Cape Town legendarisk og konkurrerte med det ypperste av viner fra berømte europeiske vingods. Det gjelder for eksempel for Napoleons påståtte yndlingsvin, en søt dessertvin "Vin de Constance" fra godset Klein Constantia.

I 1918 ble kooperativet KWV (Kooperatieve Wijnbouwers Vereniging) grunnlagt. KWV har vært en regulerende faktor for den sørafrikanske vinindustrien.

Vinlus (Phylloxera) slo til i Sør-Afrika i 1885. Etter at man fikk bukt med dette problemet, oppsto et problem med overproduksjon, og derav dårlige priser på vin. Det ble fastsatt kvoter og minstepriser for vin. I 1992 ble dette kvotesystemet opphevet.

Etterhvert isolerte boikotten av apartheid sørafrikansk vinproduksjon både økonomisk og vitenskapelig. Ved overgangen til demokratisk styre i 1994 var derfor vinene preget av gammeldagse produksjonsmetoder og et uhensiktsmessig distribusjonssystem med KWM som dominerende produsent. KWV ble privatisert og omorganisert i 1998. Særlig etter årtusenskiftet har man prøvd å modernisere produksjonen med etterhvert stor suksess.

Vinlover

Vinranker i blomstring i Franschhoek.

Den sørafrikanske vinloven – Wine of Origin (WO) – kom i 1973. Her defineres vinområdene, årgang og drue. Av vin som skal eksporteres må den angivne druesort være ca. 85 %.

Merkingen av flaskene er lett gjenkjennelig ved at en liten etikett, bånd, er festet øverst på flaskene:

• Blått bånd indikerer at 100 % av druene kommer fra det angitte området.
• Rødt bånd indikerer at minst 75 % av vinen kommer fra en gitt årgang.
• Grønt bånd indikerer at minst 75 % av druene er av den angitte sort, 85 % for eksportvin.
• Gulletikett angir den høyeste klasse på sørafrikansk vin, WOS (Wine of Origin Superior).

Estate indikerer at all vin er produsert på eiendommen, det finnes ca. 70 slike steder.

Druesorter

Sør-Afrikas blå nasjonaldrue er Pinotage, som er en krysning mellom pinot noir og cinsault. Pinotage er en sørafrikansk spesialitet, som er avlet og foredlet de siste 75 år.

I tillegg er vin av druen steen ganske kjent her.

Ellers dyrkes det en del av internasjonale druer som cabernet sauvignon, syrah/shiraz, merlot, sauvignon blanc og chardonnay.

Sør-Afrikas vinområder

Sør-Afrika har en ganske komplisert inndeling av vinområder. Øverst står fem regioner: Coastal, Breede River Valley, Klein Karoo, Olifants River og Boberg. Noen av regionene kan ha underdistrikter, mens distriktene igjen kan ha underområder (wards).

Noen distrikter tilhører ingen region eller områder. Et eksempel er Western Cape som er et stort vinområde som ble etablert i 1994. Betegnelsen brukes for viner utenfor WO-systemet og angir en slags bordvin.

• Coastal region – Constantia er Sør-Afrikas eldste vinområde og ligger sørvest for Cape Town. Området har hav på to sider og mye nedbør gjør vanning stort sett unødvendig. De gode geografiske forholdene her er gunstig for produksjon av kvalitetsviner. De mest anvendte klassiske druevariantene her er sauvignon blanc, chardonnay og cabernet sauvignon. Det lages også alkoholsterke søte og smaksrike viner av delvis tørkede muskatelldruer.
• Stellenbosch ble etablert i 1679 og ligger øst for Cape Town. Her finns egne universitet og forskningsstasjoner som blant annet fordyper seg i vinproduksjon. Området regnes for et av de beste for vinproduksjon. Klimaet er relativt bra. Druene som benyttes her er Cabernet Sauvignon, Syrah/Shiraz, Merlot, Pinot Noir og Pinotage. Det lages også populære hvitviner, først og fremst av klassikeree Sauvignon Blanc og Chardonnay. Chardonnay er ofte fatgjæret, og vinene har gjerne aroma av vanilje og tropisk frukt.
• Paarl, som betyr perle, ligger mellom fjellene uten kontakt med havet. Disse vinene er generelt noe fyldigere enn vinene ute ved kysten. Det lages både rødvin og hvitvin. Vinene som har best kvalitet her er laget på druene Syrah/Shiraz, Pinotage og Cabernet Sauvignon. Her lages også musserende viner. Swartland nord for Cape Town er tørt og varmt og her benyttes fremfor alt druen Steen. Den gir viner som kan være friske og aromatiske. Sauvignon Blanc-viner og bløte viner av Syrah/Shiraz og Pinotage finnes også.
• Worchester ligger nord for Paarl er et fruktbart, men varmt område som må vannes ganske mye. Her dyrkes 20-25% av landets druer. Det meste av dette går til mer rimelig bulkvin. Men det er også en kvalitetsheving i gang og i dag lages en del bra hvitviner i området. I Robertsons kalkholdige vinmarker dyrkes det hovedsakelig hvitvin, for det meste av druer som Chardonnay. Området langs Breede-elven er varm halvørken. Her gir Muscat sterke, søte og aromatisk krydrede viner.
• Klein Karoo ligger i et landskap av halvørken inne i landet. Den består av mindre spredte områder. Regionen er mest kjent for hvitvin og da gjerne av Chenin Blanc, Colombard og Palomino. Det produseres også en del sterke viner av Muskatell-druen.

Eksterne lenker

• (en) Wine in South Africa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons