Sør-Varanger
Sør-Varanger (tidligere Sydvaranger; skoltesamisk: Saujj-Va'rjjel; nordsamisk: Mátta-Várjjat; kvensk: Etelä-Varenki; finsk: Etelä-Varanki) er en norsk kommune i Finnmark. Kommunen har per 1. januar 2019 10 156 innbyggere og et areal på omkring 3 967 km². Kommunen er geografisk beliggende i det sørøstre hjørnet av fylket, og grenser til Finland og Russland: Finland i vest (Enare kommune og på ett punkt[5] Utsjok kommune) og Russland i sørøst (kommunene Petsjenga, Zapoljarnyj og Nikel i Petsjenga rajon i Murmansk oblast). I Norge grenser Sør-Varanger til Nesseby i nordvest, og i sjøen til Vadsø og Vardø i nord.
Sør-Varanger | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Finnmark | ||
Status | kommune | ||
Grunnlagt | 1858 | ||
Hovedstad | Kirkenes | ||
Adm. senter | Kirkenes | ||
Areal – Totalt – Land – Vann | 3 971,42 km²[3] 3 458,84 km²[2] 512,58 km²[2] | ||
Befolkning | 9 850[4] (2023) | ||
Bef.tetthet | 2,85 innb./km² | ||
Antall husholdninger | 4 669 | ||
Kommunenr. | 5605 | ||
Nettside | nettside | ||
Politikk | |||
Ordfører | Magnus Mæland[1] (Høyre) (2023) | ||
Sør-Varanger 69°43′43″N 30°02′31″Ø | |||
Kommunen består av Kirkenes, Hesseng, Sandnes, Bjørnevatn, Jarfjord, Svanvik, Skogfoss, Vaggatem, Neiden, Bugøyfjord og Bugøynes.
Tettsteder i Sør-Varanger kommune er Kirkenes 3 404 innbyggere, Bjørnevatn 2 536 innbyggere, Hesseng 1 636 innbyggere og Skytterhusfjellet 291 innbyggere per 1. januar 2023[6].
Næringsliv rediger
Kommunesenteret ligger i Kirkenes, som har omkring 3 500 innbyggere.
Kirkenes fikk bystatus 01.01.1998[trenger referanse] og er endepunkt for hurtigruten og E6. Kommunen har også veiforbindelser til både Russland (E105) og Finland (Rv893). Flyplassen Høybuktmoen er hovedflyplass for Øst-Finnmark med direktefly til blant annet Oslo, Alta og Tromsø.
Stedet ble bygd opp rundt gruveselskapet A/S Sydvaranger, som drev gruvedrift etter jernmalm i Bjørnevatn frem til 1996. I 2009 begynte arbeidet med å forberede gruvene for ny drift, og Sydvaranger Gruve er nå etablert. I den senere tid har turisme overtatt som en viktig næring i Sør-Varanger.
Sydvaranger ble i februar 2006 solgt til Norberg Eiendom av eierne, Sør-Varanger kommune og Varanger kraft for 102 mill. kr. Nordberg Eiendom solgte midlertidig Sydvaranger videre til Tschudi Shipping 1. mai 2006. Tschudi Shipping børsnoterte Sydvaranger Gruve på den australske børsen gjennom eierselskapet Northern Iron Limited, og fikk gjennom børsnoteringen finansiert oppstart av ny gruvedrift. Arbeidet med å forberede gruveområdet for ny drift og opprusting av gammelt utstyr begynte i januar 2009 og den første utskipingen av jernmalm ble foretatt ved utgangen av det samme året. I den forbindelse er jernbanelinjen Kirkenes–Bjørnevatnbanen tatt i bruk igjen.
Kirkenes ligger geografisk sentralt plassert i Barentsregionen, og er i dag et viktig knutepunkt i utvikling av næringsmessig samarbeid med det nordvestlige Russland. De viktigste næringene i Kirkenes er havnerelaterte, skipsreparasjon og -service samt ulike virksomheter rettet mot det nordvestlige Russland. Forsvaret er også en viktig arbeidsgiver for kommunen hvor Garnisonen i Sør-Varanger er den største enkeltenheten. Lokalavisen i Sør-Varanger heter Sør-Varanger Avis
Russland har et generalkonsulat i Kirkenes. Det ligger også et grensekommissariat i Kirkenes som skal overvåke at grenseavtalen mellom Norge og Russland blir håndhevet. Det finnes et tilsvarende russisk grensekommissariat.
Kommunen hadde i 2009 det høyeste sykefraværet (15,1 prosent) i Finnmark.[7]
Geografi rediger
Sør-Varanger kommune grenser til Finland i vest og Russland i øst. Kommunen grenser også til Nesseby kommune i vest, og til kommunene Vadsø og Vardø over Varangerfjorden i nord.
Klimaet er subarktisk, tørt innlandsklima preget av kalde vintre og relativt varme somrer. Dette gir rom for en frodig og mangfoldig natur som strekker seg fra viddelandskap via vakre fjorder til Pasviks dype furuskog. Naturen gir i så måte mange muligheter for turliv i fantastiske variasjoner.
Elver rediger
Pasvikelva, Neidenelva, Jakobselva, Klokkerelva, Karpelva, Munkelva, Sandneselva, Braselva, Ropelva, Gallokelva
Fjorder rediger
Varangerfjorden, Bøkfjorden, Langfjorden, Jarfjorden, Munkefjorden, Neidenfjorden, Kjøfjorden, Korsfjorden, Bugøyfjorden
Topper i Sør-Varanger over 400 moh rediger
- Gáranasčohkka (Bugøynesfjellet) 497 moh.
- Sidetopper til Gáranasčohkka: 450 moh., 420 moh., 418 moh., 414 moh., 411 moh.
- Sáhpeluovttgáisá (Ravntinden) 468 moh.
- Bealjátčohkka (Øretoppen) 465 moh.
- Urraláš (Brastind) 446 moh.
- Ákkelgáisá (Skogerøytoppen) 445 moh.
- Boačhi (Reinsjøfjellet) 423 moh.
- Gearretoavi (Garsjøen) 416 moh.
- Ođđagopoaivi 414 moh.
- Fugletinden (Loddejárskáidi) 409 moh
- Stortoppen (Bøkfjord / Ucha Vináš) 408 moh.
- Gárddačearru (Garsjøheia) 408 moh.
- Várdoaivi (Ved Mohkkejávri) 408 moh.
- Govdoaivi (Midtfjellet) 405 moh.
- Vuosttamušaláš 404 moh.
Se Topper over 400 moh i Sør-Varanger
Øyer rediger
Innsjøer rediger
- Hauksjøen
- Garsjøen
- Store Ropelvvatnet
- Stuorra Jerestanjávri
- Store Sameti (Sametjávri)
- Bjørnevatnet
- Langvatnet
- Sandneslangvatnet (Važžejávri)
- Langfjordvatnet (Uhcavuonjávri)
- Førstevatn, Andrevatn, Prestevatn og Tredjevatn i umiddelbar nærhet til Kirkenes og Hesseng.
Historie rediger
Landet sør for Varangerfjorden var inntil Grensekonvensjonen av 1826 del av fellesdistriktet som ble skattlagt av både Norge og Russland. Sør-Varanger ble egen kommune i 1858, da den ble skilt ut fra Vadsø.
Samfunn rediger
Politikk rediger
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Sør-Varanger.
Kommunestyrevalget 2023 rediger
Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
% | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
Høyre | 29,9 | +14,2 | 1 373 | +624 | 8 | +4 | 3 |
Arbeiderpartiet | 27,7 | −10,7 | 1 273 | −558 | 7 | −4 | 2 |
Sosialistisk Venstreparti | 13,1 | +3,4 | 602 | +142 | 3 | 1 | |
Fremskrittspartiet | 12,1 | +7,5 | 556 | +339 | 3 | +2 | 1 |
Senterpartiet | 8,9 | −13,6 | 411 | −659 | 2 | −4 | 1 |
Rødt | 6,7 | +2,5 | 307 | +119 | 2 | +1 | 1 |
Venstre | 1,5 | +0,1 | 71 | +4 | |||
Andre | −1,2 | −174 | −1 | ||||
Valgdeltakelse/Total | 59,0 % | 4 686 | 25 | 9 | |||
Ordfører: Magnus Mæland (H) | Varaordfører: Tore Fredrik Nilsen (FrP) | ||||||
Merknader: Kilder: valgresultat.no og Sør-Varanger kommune |
Utdanning rediger
Kommunen har flere barneskoler, der den største er Kirkenes barne- og ungdomsskole. Sør-Varanger kommune bygger ny skole i Kirkenes, som er planlagt ferdigstilt høsten 2011.
Kirkenes videregående skole ligger på Hesseng, fem kilometer utenfor Kirkenes. Skolen har byggfag, elektrofag, mekaniske fag, formgivningsfag, hotell- og næringsmiddelfag, helse- og sosialfag, studieforberedende fag og anleggsmaskinfag. Pasvik Folkehøgskole ligger også i kommunen.
Forsvaret rediger
Forsvaret har hatt en sterk tilstedeværelse i kommunen, spesielt i etterkrigstiden. Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) ligger på Høybuktmoen. GSV har som hovedoppgave å bevokte den 196 km lange grensen mot Russland.
Kultur rediger
Tusenårssted rediger
Kommunens tusenårssted er kulturhuset Malmklang. Huset ble utsatt for en større brann i 2005 og kommunen jobber med å bygge det opp igjen til et moderne hus for scenekunst.
Muséer rediger
Grenselandmuseet er underlagt Varanger museum, og ligger på Kirkenes. Grenselandmuseet har permanente utstillinger om områdets spesielle grensehistorie, 2. verdenskrig og gruveindustrien til A/S Sydvaranger. Saviomuseet.
Arrangementer rediger
- Kirkenesdagene, markeds- og kulturdager som arrangeres årlig, første helg i august.
- Barents Spektakel, arrangeres årlig første helg i februar.
- Grenseløsfestivalen, musikkfestival som arrangeres første helga i september hvert år.
Idrett rediger
- Aprilstevnet, bryteturnering med internasjonale deltagere fra hele barentsregionen.
- Pasvik Trail, Norges tredje største hundeløp.
- Deltakere på Finnmarksløpets (hundeløp) lengste distanse, snur i Kirkenes.
- Barentsstevnet som er et stort svømmestevne med deltakere fra hele barentsregionen (de siste årene fra Finnmark og Russland samt noen fra Oslo-området)
- Sandnes alpinsenter, Det største alpinanlegget i Øst-Finnmark. En heis og en nedfart.
- Barentsbadet, flott badeanlegg i Kirkenes
Vennskapskommuner rediger
Kjente personer fra Sør-Varanger rediger
- Per John Johansen Savio (1877-1905), polfarer 1898–1900
- Hans Thomas Lange Schaanning (1878–1956), ornitolog
- Ole Must (1879-1934), polfarer 1898–1900
- Aksel Konrad Mikkola (1891–1975), stortingsrepresentant (Ap) 1934-1945
- John Savio (1902–1938), samisk billedkunstner
- Osvald Harjo (1910–1993), motstandsmann, mangeårig fange i Sovjetunionen
- Liv Kristin Hatle (1936-2023), lege/kardiolog og forsker[10]
- Bendik Rugaas (f. 1942), nasjonalbibliotekar 1994-2001, statsråd 1996-1997
- Unni Evjen (1943-2019), skuespiller
- Vegard Ulvang (f. 1963), skiløper (langrenn), OL-mester
- Tore Olsen (f. 1970), skiløper (langrenn)
- Krister Sørgård (f. 1970), skiløper landslaget og trener landslaget i langrenn.
- Hege Moe Eriksen (f. 1975), utenrikskorrespondent og programleder (NRK)
- John Kristian Dahl (f. 1981), skiløper (langrenn)
- Kari Elisabeth Kaski (f. 1987), stortingsrepresentant (SV) fra Oslo fra 2017, tidl. partisekretær i Sosialistisk Venstreparti
- Marie Sneve Martinussen (f. 1985), leder i partiet Rødt
- Isalill Kolpus (f. 1990), komiker og programleder i Nytt på nytt
Se også rediger
Litteratur rediger
- Lunde, Aage (1979). Sør-Varangers historie. no: Sør-Varanger kommune. ISBN 8299050618.
Referanser rediger
- ^ https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/magnus-maeland-_h_-ny-ordforer-i-sor-varanger-1.16591504
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ riksrøys 349
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ http://www.nordlys.no/nyheter/article4759825.ece
- ^ «Samarbeid mellom Sør-Varanger og Severnomorsk». Finnmarken. 25. februar 1995. s. 7.
- ^ Jan-Erik Steine (2. juni 2023). «Nekter å si opp avtale med russisk vennskapsby: – Direkte pinlig!». NRK. Besøkt 2. juni 2023. «26. april i år behandlet kommunestyret i Sør-Varanger samarbeidsavtalene med de to russiske vennskapsbyene Severomorsk og Petsjenga i Murmansk region.
Samarbeidsavtalen med førstnevnte ble sagt opp, mens avtalen med Petsjenga ble lagt på is – ikke sagt opp.» linjeskift-tegn i
|sitat=
på plass 151 (hjelp) - ^ «Kardiolog med høy internasjonal stjerne».
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Sør-Varanger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Kommunefakta Sør-Varanger - Statistisk sentralbyrå
- (no) Kirkenes - nord.norge.com
- (no) Visit Kirkenes - turistinformasjon
- (no) Kirkenesdagene