Sörla þáttr eða Heðins saga ok Högna
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Sagatyper |
|
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
| Lister |
| Viktige manuskript |
|
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
| Noen kongesagaer |
|
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
| Se også |
|
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
Sörla þáttr eða Heðins saga ok Högna (norsk: Tåtten om Sørli eller sagaen om Hedin og Høgna) er en kort fortelling fra Den større saga om Olav Tryggvason (Olafs saga Tryggvasonar en mesta) som er nedtegnet i Flateyjarbók. Dette manuskriptet ble skrevet og utarbeidet av to kristne prester, Jon Thordson og Magnus Thorhalson, i slutten av det 14. århundre. Fortellingen begynner 24 år etter Fred-Frode (Frode Fredegod)s død, og foregår i det 9. og 10. århundre. Det er et sammensatt fortelling som inneholder historien om hvordan Frøya kjøpte et halskjede fra dvergene mot løfte om å sove med dem, hvordan det førte til en blodig krig, og hvordan Olav Tryggvason brakte fred til landet.
Historien er parallell med elementer fra Heimskringla, deler av diktet Loketretten (Lokasenna) (hvor Loke anklager Gjevjon for å sove med en gutt for et kjede), deler av diktet Husdråpa (Loke stjeler kjedet Brisingamen), og den evige kampen, Hjaðningavíg (Deors klagesang). I slutten av historien, løser kristendommens inntog den gamle forbannelsen som etter tradisjonen skulle vare inntil Ragnarok.
Inne i disse historiene er flettet historier om Sørli den sterke – en sønn av kong Erling fra Opplandene. Han feller en kong Halfdan i Danmark og blir så drept av hans sønn Hedin. Så følger sagnet om Hedin, Høgne og Hildr.
Sagaen er et utpreget litterært produkt med lån og minner fra mange steder i kildelitteraturen – Ynglingesagaen (begynnelsen), Gylfaginning (kap. 33) og Þorsteins þáttr uxafóts blant annet. Den er derfor neppe eldre enn fra den første del av det 14. århundre[1].