Séraphine Louis også kjent som Séraphine de Senlis (født 3. september 1864 i Arcy, død 11. desember 1942 i Erquery) var en selvlært fransk naivistisk kunstmaler. Hun var svært from og lot seg inspirere av kirkekunst og det var særlig blomster som inspirerte henne.

Séraphine Louis
FødtSéraphine Louis
3. sep. 1864[1][2]Rediger på Wikidata
Arsy
Død11. des. 1942[3][4][5]Rediger på Wikidata (78 år)
Clermont
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
FarAntoine Frédéric Louis
MorAdeline Victorine Julie Maillard
NasjonalitetFrankrike[6]
Signatur
Séraphine Louisʼ signatur

L'arbre de Pararadis
Bouquet de fleurs

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Hun kom fra enkle kår, og hennes mor døde da hun var ett år gammel. Hennes far giftet seg igjen, men han døde også før hun var sju år, og da ble hun tatt hånd om av en eldre søster. Den første tiden arbeidet hun som gjeter, men så fikk hun arbeide inne hos nonnene i et kloster i Clermont i Oise. Fra 1901 arbeidet hun som hushjelp hos borgerskapet i Senlis. Etter en strevsom dag låste hun seg inne på rommet sitt og malte i skinnet fra stearinlys i hemmelig isolasjon.

Karriere rediger

Hennes malerier ble oppdaget i 1912 av den tyske kunstsamleren og kunstkritikeren Wilhelm Uhde da hun jobbet for ham. Han så et stilleben av epler i naboens hus og ble overrasket over å få vite at det var hushjelpen som hadde malt det.

Han begynte å støtte henne, og hennes liv ble betraktelig bedre, men allerede i 1914 måtte han reise fra Frankrike på grunn av første verdenskrig, noe som skuffet henne dypt. I 1927 var han kommet tilbake til Frankrike og da oppdaget han henne igjen da hun stilte ut på en kollektivutstilling i Senlis. Han konstaterte at hun hadde utviklet seg sterkt som kunstner og kjøpte hennes kunst. Han organiserte også en utstilling for henne, dermed fikk hun økonomi som hun aldri hadde hatt før og malte senere noen to meter store bilder. Men det var ikke lett for henne å håndtere god økonomi, og da den store depresjonen satte inn i 1930 og ødela Uhdes finanser, måtte han slutte å kjøpe hennes bilder.

Séraphine de Senlis skulle komme til å bli regnet blant de ledende naivistiske malere, på høyde med Henri Rousseau (1844–1910). Hun etterlot seg et omdangsrikt verk med mystisk-religiøst preg. De for det meste abstraherende florale motiver viser en sterkt suggestiv fantasi. Louis arbeidet med svært toksiske materialer, som det senere er blitt utarbeidet strenge og nøye forsiktighetsregler for. Som atelier brukte hun sitt eget svært lille boligværelse, der hun også spiste og sov. VHeri ligger sikkert en forklaring på de forgiftelsessymptomer og vanforestillinger hun skulle utvikle.[7]

I 1932 ble hun lagt inn på et psykiatrisk sykehus med diagnosen kronisk psykose. Her fikk hun ingen mulighet til å male, og Uhde rapporterte at hun var død i 1934. Men hun var blitt flyttet til en filial av sykehuset i Clermont og levde der til 1942, da hun døde og ble begravet i en fellesgrav.

Utstillinger rediger

Uhde fortsatte å stille ut hennes kunst på flere utstillinger:

  • De moderne primitive i Paris 1932
  • Realismens populære mestere 1937-38 i Paris, Zürich, og New York (hos MoMA)
  • Primitives of the 20th Century i 1942 i Paris
  • Separatutstilling i Paris i 1945.

Hennes verk stilles finnes i Musée Maillol in Paris, Musée d'art de Senlis, Musée d'art naïf i Nice og i Musée d'Art moderne Lille Métropole i Villeneuve-d'Ascq.

Litteratur rediger

Film rediger

I 2009 laget Martin Provost filmen Sérafine med Yolande Moreau i hovedrollen. Filmen ble nominert til César-priser i ni kategorier og fikk sju priser.

Referanser rediger

  1. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00225262[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00167734[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 59759, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Séraphine de Senlis, Benezit-ID B00167734, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 5345, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Harald Keller: «Bereinigungen - Die Kunstwelt und ihre Putzfrauen», i Barbara Kahlert og Rolf Spilker (utg.): Die Putzfrau. Vom Dienstmädchen zur Raumpflegerin. Ausstellungskatalog, Rasch, Bramsche 2008, s. 102-119

Eksterne lenker rediger