Ryggjastykke
Ryggjastykke (norrønt Hryggjarstykki) er en tapt saga om den norske kongen Harald Gille og hans sønner Inge Krokrygg og Sigurd Munn. Innholdet dekket sannsynligvis tidsrommet 1130–1139, en periode på knappe ti år.
Om forfatteren rediger
Boken ble skrevet av Eirik Oddsson rundt 1160. Eirik var antagelig en islandsk forfatter og historiker. Snorre Sturlason gikk god for Eirik ved at han var «en kyndig mann» som reiste til Norge og snakket med mange mennesker.[1] Forfatteren er ellers ukjent på den måten at man ikke vet mer om hans liv, og heller ikke kjenner til andre verk han kan ha skrevet.
Brukt som kilde rediger
Ryggjastykke betyr «Ryggstykke». Hvorfor sagaen fikk det navnet, er ukjent, men det har vært foreslått at tittelen kan bety et stykke pergament som er brettet i to etter ryggen.[2]
Selv om sagaen er tapt har deler av den gått inn i Sagaene om de norske kongene (Heimskringla) som Snorre skrev. Den gikk også delvis inn i Morkinskinna hvor den blir sitert tilsvarende som hos Snorre:
- «Nå går fortellingen til sønnene til kong Harald, Inge og Sigurd, i henhold til opptegnelsene til den kloke og kresne mannen Eirik Oddsson. Fortellingen er for en stor del fra det som ble fortalt av lendmannen Håkon Mage, som var til stede og fortalte om disse hendelsene da de for første gang ble skrevet ned. Han selv og hans sønner deltok i disse hendelsene og de fleste slagene. Han kjente de menn som er navngitt her. Han som skrev fortellingen har også navngitt flere andre sannferdige menn som kilder for denne opptegnelsen.»[3]
Forfatterne av Fagrskinna har også benyttet Ryggjastykke selv om de i motsetning til de som nevnes ovenfor ikke uttrykkelig har sitert kilden. Det har blitt antydet at Morkinskinna, Heimskringla og Fagrskinna har benyttet tre ulike avskrifter av Eirik Oddssons verk.[4]
Samtidssaga rediger
I motsetningen til senere sagaer om de norske kongene er Ryggjastykke hovedsakelig et prosaverk, skjønt det synes som om det til en viss grad har benyttet noe skaldedikt. Tidligere forskere mente at verket opprinnelig hadde dekket større deler av 1100-tallet, fra 1130-tallet og helt fram til 1160-tallet, kanskje også 1170-tallet, men nyere analyser har gitt indikasjoner på at verket kun har dekket årene 1136–1139, muligens også hele Harald Gilles tid som konge.[5] En teori går ut på at Eirik kan ha skrevet Ryggjastykke for å lansere tronpretendenten Sigurd Slembe som martyr. Sigurd ble torturert og drept av mennene til kong Inge Krokrygg, og i beskrivelsene av disse hendelsene fremstilles Sigurd som sterk og rolig, og han skal ha sunget salmer mesteparten av tiden. Det finnes imidlertid ikke andre kilder som tyder på at Sigurd ble dyrket som hellig.[2]
Det ble skrevet en gang mellom 1150 og 1160, noe som gjør det til den første samtidssaga, og et av de første verkene i sagalitteraturen.
Referanser rediger
- ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 11
- ^ a b Norsk biografisk leksikon - Eirik Oddsson
- ^ Andersson, Theodore M. og Kari Ellen Gade (redaktører og oversettere) (2000). Morkinskinna: The Earliest Icelandic Chronicle of the Norwegian Kings (1030&ldash;1157). Cornell University Press. ISBN 0-8014-3694-X – oversettelsen til norsk er gjort for anledningen.
- ^ Finlay, Alison (editor and translator) (2004). Fagrskinna, a Catalogue of the Kings of Norway. Brill Academic Publishers. ISBN 90-04-13172-8
- ^ Finlay 2004, p. 10.