Russesvalerot (Vincetoxicum rossicum) er en flerårig urt i gravmyrtfamilien.

Russesvalerot
Nomenklatur
Vincetoxicum rossicum
(Kleopow) Barbar.
Populærnavn
russesvalerot[1]
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordensøteordenen
Familiegravmyrtfamilien
UnderfamilieAsclepiadoideae
Slektsvalerotslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Utbredelse: Russland, Ukraina, forvillet andre steder

Stenglene er 60–200 cm lange, og vekstformen kan være opprett, slyngende, krypende eller klatrende. Bladene er motsatte, 7–12 cm lange, 5–7 cm brede, helrandede, tilspissede, eggformede til elliptiske og hårete langs bladranden og på nervene under. Bladstilken er 5–20 mm lang. Blomstene er 5–7 mm i diameter, rosa eller rødbrune og sitter 5–20 sammen i klaser i bladhjørnene. Den befruktede blomsten utvikler seg til to 4–7 cm lange belgkapsler med mange hårete frø.

Russesvalerot vokser naturlig i europeisk Russland og Ukraina. Her vokser den i skogsteppe, steppe, raviner og kratt. Den er en skadelig invaderende art i sørøstlige Canada og nordøstlige USA. Planten danner tette bestander som kveler annen vegetasjon og reduserer biologisk mangfold. Den finnes i skog og på beitemark, gamle åkrer, juletreplantasjer, elvebredder og ruderatmark. Den foretrekker veldrenerte, steinete steder med kalkholdig grunn. I Canada forsøker en å bekjempe planten ved å sette ut det europeiske nattflyet Hypena opulenta.

I Europa er naturaliserte bestander mest kjent fra Norge. Russesvalerot finnes i Norge rundt Oslofjorden og er etter 1950 blitt svært vanlig på øyene i fjorden der den invaderer mange naturtyper. I Fremmedartslista er arten vurdert til å ha svært høy risiko. Man frykter at den skal ødelegge lokaliteter med rødlistede arter som aksveronika, smaltimotei, nikkesmelle, dragehode, stjernetistel og bakkekløver.

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for russesvalerot Vincetoxicum rossicum som SE for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023. 

Litteratur rediger

  • A. DiTommaso, F.M. Lawlor og S.J. Darbyshire (2005). «The biology of invasive alien plants in Canada. 2. Cynanchum rossicum (Kleopow) Borhidi [= Vincetoxicum rossicum (Kleopow) Barbar.] and Cynanchum louiseae (L.) Kartesz & Gandhi [= Vincetoxicum nigrum (L.) Moench]». Canadian Journal of Plant Science. 85 (1): 243–263. ISSN 1918-1833. doi:10.4141/P03-056. 
  • «Russesvalerot Vincetoxicum rossicum». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 11. november 2019. 
  • K. Marhold (2011). «Vincetoxicum rossicum». Asclepiadaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 18. november 2017. 
  • K. Ramanujan (23. april 2014). «Invasive vines swallow up New York's natural areas». Cornell Chronicle. Besøkt 24. februar 2018. 

Eksterne lenker rediger