Runesteinene i Hedeby

Runesteinene i Hedeby (også kalt Hedeby-runesteinene eller Haddeby-steinene) er en samlebetegnelse på fire runesteiner som ble funnet i nærmeste omegn av Hedeby i det sydlige Jylland. Steinene er utstilt på Vikingmuseet i Hedeby. På funnstedene står kopier. De tre første omtales som Vedelspang-steinene (eller «runesteinene fra Vedelspang»). En femte runestein (Slesvig-steinen), som dateres til ca. 1050, ble funnet 1897 i det nordlige sidetårnet til Slesvig domkirke.

Runesteinene i Vikingemuseum Hedeby

Hedeby 1 (Eriksteinen) rediger

 
Kopi av Eriksteinen ved Vedelspang

Eriksteinen (DR 1) ble funnet i 1796 i Vedelspang tett ved Hedeby. Den lå delvis nedsunket i jorden mellom to hauger. Steinen ble senere flyttet til Louisenlunds hage. I dag står steinen på Hedeby Museum.

Innskriften på Eriksteinen er datert til cirka 982 og er risset på grov, rød granitt. I runesteinens nederste felt finnes det noen lite brukte samstavsruner (dvs. runer der kvistene er plassert over og under hverandre på en felles, lang hovedstav)[klargjør]. Foruten samstavsrunerne vises andre trekk, blant annet stungne runer (dvs. runer som ved hjelp av en prikk får en annen lydverdi).

Þórulfr reisti stein þenna, heimþegi Sveins, eptir Eirík, félaga sinn, er varð dauðr, þá drengjar sátu um Heiðabý; en hann var stýrimaðr, drengr harða góðr.[trenger referanse]

Oversatt fra norrønt: Thorulv, Svens hirdmand, reiste denne stein etter sin felle Erik, som fant døden da drenger beleiret Hedeby. Han var styrmann og var en dreng med fornemme foreldre.

Om denne steinen er det to tolkninger:

  • Steinen er reist til minne om en mann i Svein Tjugeskjeggs hird, som døde ved Hedeby, sannsynligvis i kamp på slutten av 900-tallet. Steinen er satt av Torulf for sin kampfelle Erik for å prise hans fortrinn som kriger og skipsfører.
  • Steinen er reist etter et tokt under Svein Estridssons regjeringstid.

Lis Jacobsens og Erik Moltkes konklusjon om at kun disse to mulige dateringene er korrekte, er alminnelig anerkjent.[1][2]

Hvis den alminnelige tesen er holdbar[klargjør] må steinen være oppført under samme Svein som Hedeby 3 (se nedenfor), og det kan kun være Svein Tjugeskjegg det hentydes til[klargjør]. Det har vært mange spekulasjoner om hvilken beleiring det dreier seg om. Det mest sannsynlige er at beleiringen har skjedd kort tid etter at Svein Tjugeskjegg vendte tilbake fra landflyktighet, hvor Hedeby muligens var besatt av svenske eller norske hærførere. Sikkert bevis finnes ikke.

Hedeby 2 (Den store Sigtryggsteinen) rediger

 
Kopi av den store Sigtrygsteinen ved Selk Nor

Den store Sigtryggsteinen (DR 2) ble funnet i stykker ved et vadested nær Hedeby i 1797. Steinen var formodentlig allerede brukt i bronsealderen[klargjør] og gjenbrukt i vikingetiden. Innskriften er datert til cirka 938 og er risset på granitt.

Ásfríðr gerði kuml þau ept Sigtrygg, son sinn ok Gnúpu.[trenger referanse]

Oversatt: Asfrid gjorde disse minner etter Sigtrygg, hennes og Gnupas sønn.

På de to Sigtryggsteinene nevnes medlemmer av en kongeslekt som hersket over Hedeby på 900-tallet. Sigtryggs far, kong Gnupa, måtte la seg døpe i 934 etter nederlag for den tyske kong Henrik I av Sachsen. Gnupas sønn, Sigtrygg var den siste av slekten.

Asfrid lot minnesteinen reise over sønnen. En annen stein for Sigtrygg (den lille Sigtryggsteinen) ble funnet i 1887 i en bastion på Gottorp Slott i Slesvig by.

Hedeby 3 (Skardesteinen el. Danevirkesteinen) rediger

 
Skardesteinen på Hedebymuseet

Skardesteinen (DR 3) ble funnet i 1857[3] mellom to gravhauger rett ved Danevirke, ikke langt fra Erikssteinen. Grunneieren leverte den til en steinhugger som oppdaget runene og ga steinen til den danske stat, som tok den tilbake til landsbyen Bustrup.[trenger referanse] Runesteinen står nå på Vikingmuseet i Hedeby. En kopi står på den opprinnelige plassen. Innskriften på Skardesteinen har blitt datert til perioden 983-1014, basert på en antakelse om at kong Svein i innskriften er den historiske Stein Tjugeskjegg. Steinen er av granitt.[3] Andre forskere[4] har påpekt at det ikke er mulig å fastslå hvem steinens kong Svein er, og at den bør dateres på runologisk grunnlag.

Transkripsjon: Svēnn kunungR satti stēn øftiR Skarða, sinn hēmþega, es vas farinn vestr, en nū varð dǿðr at Hēðabȳ [3]

Normalisert norrønt: Sveinn konungr setti stein eptir Skarða, sinn heimþega, er var farinn vestr, en nú varð dauðr at Heiðabý.[trenger referanse]

Oversatt til bokmål: Kong Svein satte steinen etter sin hirdmann Skarde, som var reist vestpå, men nå fant døden ved Hedeby.[3]

Det er usikkert hvem Svein, som reiste steinen, er.[5] Det kan være være samme person som nevnes på Hedeby 1, muligens den historiske Svein Tjugeskjegg.[3] Det er imidlertid også en mulighet for at Svein kan være en annen historisk person: Svein Estridsson.[4][5]

Teksten kan være en hyllest til hirdmannen Skarde, som kjennes fra jomsvikingene og for å ha deltatt i et sjøslag i Norge i 986. Dette minnet om Skarde må bety at han var av stor betydning for kongen.[6]

Hedeby 4 (Den lille Sigtrygsteinen) rediger

 
Den lille Sigtryggsteinen

Den lille Sigtryggsteinen (DR 4) ble oppdaget i 1887. Steinen var murt inn i Gottorp Slott. Innskriften er datert til cirka 938 og er risset på granitt.

Ásfríðr gerði kuml þessi, dóttir Óðinkárs, ept Sigtrygg konung, son sinn ok Gnúpu. Gormr reist rúnar.[trenger referanse]

Asfrid, Odinkars datter, satte dette minnet om kong Sigtrygg, hennes og Gnupas sønn. Gorm risset runene.

Odinkar var et navn som ble brukt i en jysk stormannsslekt.[trenger referanse]

Slesvigsteinen (DR 6) rediger

 
Slesvigsteinen

Slesvigsteinen (DR 6) ble funnet i 1897 i det nordlige sidetårnet på Slesvig domkirke. Som med den lille Sigtryggsteinen fungerte steinen som byggemateriale. Steinen og innskriften er dessverre kun delvis bevart. Det mangler et stykke av både topp og bunn. Innskriften er datert til cirka 1050, den er risset på kalkstein. Den har relieffer i urnesstil. Teksten viser til en hendelse i England. Steinen ble funnet med rester av rød farge i runene. I 1950 ble Slesvigsteinen overført til det arkeologiske museet på Gottorp Slott.[7]

Innskriften er bare delvis bevart og lyder, oversatt:

«….lot reise steinen e(tter) ... døde ... og Gudmund, som r(isset runene?). (Han) hviler i Skia i England. Kr…»

Referanser rediger

  1. ^ Lis Jacobsen og Moltke, Erik: Danmarks runeindskrifter, Scandia VIII, s. 64-79
  2. ^ Christensen, Aksel E.: Vikingetidens Danmark, Gyldendal 1969, s. 302f.
  3. ^ a b c d e «Danske Runeindskrifter: Haddeby-sten 3» (dansk). Nationalmuseet. Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 30. mai 2021. 
  4. ^ a b Aksel E. Christensen (1971). «Historiske identifikationsmuligheder». Historisk Tidsskrift (dansk). 12 (5 (1971) 2): 297–312 – via tidsskrift.dk. 
  5. ^ a b Erik Moltke (1971). «Runologisk datering». Historisk Tidsskrift (dansk). Bind 12. række (5 (1971) 2): 313–326 – via tidsskrift.dk. 
  6. ^ «Skardestenen» (dansk). Grænseforeningen. Besøkt 31. mai 2021. 
  7. ^ «Nationalmuseet: Danske Runeindskrifter». Arkivert fra originalen 27. april 2011. Besøkt 9. februar 2021. 

Eksterne lenker rediger