Rudolf Olsen
Rudolf Fredrik Olsen (født 29. september 1882 i Hvitsten, død 26. januar 1951) var en norsk skipsreder.[1]
| Rudolf Olsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. sep. 1882 Hvitsten | ||
| Død | 26. jan. 1951 (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skipsreder | ||
| Far | Fred. Olsen | ||
| Søsken | Thomas Olsen Gösta Hammarlund Fritz Olsen | ||
| Barn | Sofie Helene Wigert | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Kroneordenen | ||
Bakgrunn rediger
Han var sønn av skipsreder Thomas Fredrik «Store-Fred» Olsen (1857–1933) og Maren Sofie Hoelstad Enger (1860–1919). Rudolf Olsen var storebror til skipsreder Thomas Olsen (1897–1969) og via farens utenomekteskapelige forhold, også bror til billedkunstneren Gösta Hammarlund (1903–1987). Rudolf Olsen var nær venn av sangerinnen Aase Bye (1904–91)[2]
Virke som skipsreder rediger
Han ble skipsfartsutdannet i Storbritannia, Frankrike og Belgia.[3] Fra 1914 arbeidet han for farens rederi, der han sammen med kontorsjef Johan Ludvig Mowinkel Müller (1873–1940),[4] ble partner i 1916 og firmaet ble til Fred. Olsen & Co.; fire år før broren Thomas ble inntatt.[2] Etter farens død av kreft i 1933 hadde firmaet over seksti skip[2] som Rudolf og broren Thomas Olsen overtok. De var også engasjert i flere andre selskaper innen handel, industri og skipsfart.[3] Blant annet tok Rudolf Olsen initiativet til etableringen av Det Norske Luftfartselskap og landets første flyrute med passasjertrafikk som ble etablert mellom Bergen, Stavanger og Oslo den 7. november 1934.[2] Med tilnavnet «Svarte Rudolf» var han rederiets drivende kraft.[2]
Rederiet etter hans død rediger
Rudolf døde av kreft i 1951. Hans bror forsøkte å drive videre, men måtte trekke seg tilbake av helsemessige årsaker.[5] Fra et ekteskap med Helene Feyer Andvord (1894–1973, senere gift med Nicolai Eger)[6] hadde Rudolf et barn, datteren Sofie Helene Wigert (1913–1982). Da Rudolf døde i 1951, var det en firmaklausul om at kvinner ikke hadde arverett. Dette innebar at rederiet i 1955 ble overtatt av sønnen til Thomas Olsen, Fred. Olsen (skipsreder) (født 1929, senere kalt «Lille-Fred»). Rudolf Olsens datter arvet betydelige verdier etter sin far og etablerte sitt eget rederi Olsen Daughter A/S i 1955.
Eiendommer rediger
Omkring 1918 fikk han oppført privat residens i Drammensveien (Oslo) 80D med Ole Sverre som arkitekt. Videre hadde Rudolf Olsen i 1935 kjøpt store arealer på Rød-Dirhue landskapsvernområde på Tjøme og bygd feriehus der. Datteren og ektemannen Knut Wigert overtok dette. Det ble i ekteparets eie inntil hennes død i 1989, da hennes barn fra ekteskapet med Schibsted-arving Henrik J. S. Huitfeldt, Henrik Jørgen og Alexandra, fikk rettens medhold i at de skulle overta eiendommen.
Utmerkelser rediger
Olsen var fra 1917 generalkonsul for Italia.[3] Han ble i 1938 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[3] Ettersom han var mangeårig styremedlem for Dr. Holms Hotel bekostet han etableringen av «Rudolf Olsens vei» på Geilo.[7] Datteren Sofie etterfulgte ham i styret. Han ble utnevnt til kommandør av Italias kroneorden og av den belgiske Kroneordenen, var offiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og ridder av 1. klasse av Finlands hvite roses orden.[3] Da han døde i 1951 lå det krans fra kronprinsparet (kronprins Olav og kronprinsesse Märtha) der.[8]
Referanser rediger
- ^ Olsen, Rudolf i Hvem er Hvem, 1948.
- ^ a b c d e Hauge, Odd Harald (1956-) (1993). Fred. Olsen: uautorisert biografi. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205218889.
- ^ a b c d e Verdens Gang, 15. februar 1951, s. 4.
- ^ Se Folketellingen 1910
- ^ Fred. Olsen i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Wigert, Vera D. (1991). Knut, du lyver!: Knut Wigert i krig og fred. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203167977.
- ^ Kløve, Ulf (1931-) (1999). Hotellet med de ni liv: Dr Holms hotel 1909-1999. [Geilo]: Hotellet. ISBN 8299542618.
- ^ Rudolf Olsens bisettelse i VG den 19. februar 1951.