Ruan Ji
Ruan Ji (kinesisk: 阮籍; født 210 i Kaifeng i Henan i Kina, død 263) var en kinesisk dikter fra Weidynastiet i De tre rikers tid i det gamle Kina. Han var en av representantene for den ukonvensjonelle levemåten som kjennetegnet qingtankulturen.
| Ruan Ji | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 210[1][2][3][4] Kaifeng | ||
| Død | 263[1][2][3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, filosof, komponist | ||
| Far | Ruan Yu[5] | ||
| Nasjonalitet | Western Jin dynasty[5] | ||
Etter Sima Yis statskupp måtte Ruan Ji flykte fra hovedstaden Luoyang. Ruan Ji var En av de syv vise i bambuslunden. Samme gruppe tilhørte også for eksempel Xi Kang. I motsetning til denne levde Ruan Ji lenge som eneboer. Han var dessuten en ivrig tilhenger av daoismen, som disippel av Wang Bi.
Ruan Jis dikt tar ofte opp temaene sorg og forgjengelighet. Han knyttes også til en guqin-melodi, Jiu Kuang (酒狂 «Fordrukken ekstase» eller «vingal») som skal være hans komposisjon.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119022028, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Ji Ruan, FAST-ID 69563, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Artnet, Artnet artist ID ruan-ji, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Donald Holzman: Poetry and Politics: The Life and Works of Juan Chi A.D. 210-263, Cambridge Studies in Chinese History, Literature and Institutions, Cambridge University Press, Cambridge, 1976