Royal Aero Club
Royal Aero Club (RAeC) er den samordnende organisasjonen for fly og luftsport i Storbritannia. Den ble grunnlagt i 1901, da som Aero Club of Great Britain, men ble gitt tillatelse til å legge til hedersbetegnelsen royal, «kongelig», i 1910.[1]
Historie rediger
Aero Club ble grunnlagt i 1901 av vinhandleren Frank Hedges Butler, hans datter Vera, og Charles Rolls (en av grunnleggerne av bilfirmaet Rolls-Royce), delvis inspirert av den franske Aéro-Club de France, som ble opprettet så tidlig som 1898.[2] Klubben var i begynnelsen mest opptatt av flyvning med ballong, men etter demonstrasjoner av flyvning tyngre-enn-luft med et flymaskin gjort av de amerikanske brødrene Wright i Frankrike i 1908, begynte klubben å omfavne flymaskin som framtidens flyvning. Klubbens opprinnelige lover erklærte at den var dedikert til å oppmuntre aero auto-mobilism og ballongfart som en sport. Slik den opprinnelige ble grunnlagt var den hovedsakelig en herreklubb i London, men gradvis bevegde den seg over til en mer regulerende, lovgivende rolle. Den hadde et klubbhus ved 119 Piccadilly i London som ble opprettholdt fram til 1961.[3]
I 1909 ble klubben bevilget forstavelse Royal. Fra 1910 utstedte klubben et sertifikat, Aviators Certificates, som var internasjonalt anerkjent under Fédération aéronautique internationale (FAI), den internasjonale luftsportsorganisasjonen, og som klubben var den britiske representanten i. Klubben var ansvarlig for kontroll i Storbritannia av all privat og sportsflyvninger, foruten også å administrere rekorder og kontrollere konkurranser.
Klubben etablerte sitt første flyvninger på en strekning av sumpland ved Shellbeach i nærheten av Leysdown på øya Isle of Sheppey tidlig i 1909. I et gårdshus i nærheten, Mussell Manor (i dag hetende Muswell Manor), ble flyplassens klubbhus, og klubbmedlemmene kunne bygge deres egne skur for deres fly. Blant de første som benyttet stedet var brødrene Short (senere firmaet Short Brothers plc). To av brødrene, Eustace og Oswald, hadde tidligere framstilt ballonger for klubbmedlemmene, og hadde blitt utnevnt som offisielle teknikere for klubben: de hadde meldt inn deres eldste bror, Horace, da de besluttet å bygge deres tyngre-enn-luft flymaskin. De skaffet seg en lisens for å bygge en kopi av brødrene Wrights fly, og satt opp en fabrikk i Leysdown.
Den 1. mai 1909 gjorde John Moore-Brabazon (senere lord Brabazon av Tara) en flytur på 500 yards (eller rundt 457 meter) i hans dobbeldekker Voisin ved Shellbeach.[4][5] Det er offisielt anerkjent som den første flytur av en britisk pilot i Storbritannia, skjønt amerikanske Samuel Franklin Cody gjorde den første flyvningen i Hampshire i oktober 1908 og som varte i 30 sekunder (og døde i et flykrasj i august 1913).[6]
Den 30. oktober var Moore-Brabazon også den første brite som fløy en engelsk mil i et britisk fly, Short Biplane No. 2, og vant således en pris på 1000 pund fra avisen Daily Mail.[7] Den 4. november 1909 besluttet han ta opp en grisunge, som han kalte for «Icarus den andre», som passasjer, og således motbeviste det gamle engelske ordspråket «pigs can't fly» (griser kan ikke fly).[8]
Klubben flyttet året etter det nærliggende Eastchurch på øya Isle of Sheppey i Kent hvor den britiske marine hadde etablert en flyskole. Fram til 1911 hadde ikke det britiske militæret noen form for flyundervisning. Som et resultat ble de fleste tidlige piloter opplært av medlemmer av klubben og mange av dem ble selv medlemmer. Ved slutten av den første verdenskrig hadde mer enn 6 300 militære piloter tatt klubbens flysertifikat.
Etter tapet av klubbhuset i Piccadilly i 1961 var klubben mindre fornøyd innlosjert i Lansdowne-klubbens lokaler 9 Fitzmaurice Place i Mayfair i London fram til 1968. De flyttet da kortvarig til Junior Carlton-klubbens moderne bygning i 94 Pall Mall, før klubben i juni 1973 ble slått sammen med herreklubben United Service Club og flyttet til deres lokaler i 116 Pall Mall. Alle dets flyrelaterte aktiviteter ble deretter overført til Aviation Council (United Service and Royal Aero Club) Ltd, opprettet den 15. februar 1973. I juni 1975 ble United Service and Royal Aero Club slått sammen med Naval and Military Club, og den 1. august 1975 ble Royal Aero Club of the United Kingdom offisielt lansert. Ved 1977 hadde klubben opphørt å være en medlemsklubb, men fortsatte å utføre funksjonen som tidligere ble utført av dets Aviation Council, og med sekretariatet basert i lokalene til British Gliding Association i Leicester.[3]
Per 2016 har Royal Aero Club fortsatt å være en nasjonal koordinerende organisasjon for fly og luftsport. Andre organisasjoner tilknyttet ulike former for luftsport, eksempelvis glidefly, er alle medlemmer av Royal Aero Club, som representerer Storbritannia internasjonalt.
Referanser rediger
- ^ Blake, John: «A Brief History of the Royal Aero Club» Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., Royal Aero Club
- ^ «Historique» Arkivert 20. april 2014 hos Wayback Machine., Aéro-Club de France
- ^ a b Lejeune, Anthony (1978): The Gentlemen's Clubs of London, London, s. 178
- ^ «Mr. Moore-Brabazon Flies», Flight International 8. mai 1909, s. 268
- ^ A Dream of Flight Arkivert 7. desember 2009 hos Wayback Machine., Countrywide Productions
- ^ «Samuel Cody statue unveiled to commemorate 'first UK pilot'», BBC 7. august 2013
- ^ «£1,000 'Daily Mail' Prize», Flight 6. november 1909
- ^ «Pigs Flight In An Areo», Fairplay Flume 11. oktober 1912. Colorado Historic Newspapers Collection
Eksterne lenker rediger
- (en) Offisielt nettsted
