Roter Frontkämpferbund
Roter Frontkämpferbund («Det røde frontkjemperforbund») var en paramilitær organisasjon i Tyskland i mellomkrigstiden.
| Roter Frontkämpferbund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Emblem | |||
| Leder(e) | Ernst Thälmann | ||
| Grunnlagt | 18. juli 1924 | ||
| Nedlagt | Mai 1929 | ||
| Forgjenger | Proletarische Hundertschaften | ||
| Etterfulgt av | Kampfbund gegen den Faschismus | ||
| Antall medlemmer | 110 000 | ||
Bakgrunn rediger
Organisasjonen ble stiftet 18. juli 1924 som en formelt uavhengig organisasjon, men ble i realiteten ledet av det tyske kommunistpartiet. Den første lederen var kommunistlederen Ernst Thälmann.
I 1927 hadde organisasjonen over 1 600 lokale grupper med om lag 110 000 medlemmer.
Organisasjonens symbol var en knyttneve, og den ga ut avisen Die Rote Front («Den røde front»). Kampforbundet hadde også egen ungdomsforening, Rote Jungfront og en kvinneforening, Roter Frauen- und Mädchenbund.
Kamper rediger
Forbundet deltok i gatekampene mot NSDAPs Sturmabteilung på slutten av 20-tallet og begynnelsen av 30-årene.
1. mai 1929 deltok organisasjonen i den ulovlige 1. mai-demonstrasjonen til KPD i Berlin. Gatekampene med politiet resulterte i 33 døde. Dagen fikk tilnavnet Blutmai, og fikk innenriksministeren til å nedlegge forbud mot organisasjonen.
Illegal virksomhet rediger
Frem til den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 levde organisasjonen videre illegalt. Kjente medlemmer var da blant de første som ble arrestert og satt i konsentrasjonsleir som hevn for de nasjonalsosialistene som hadde blitt drept i gatekampene.
Mange av de som overlevde arrestasjon eller kom seg unna, sluttet seg til De internasjonale brigadene under den spanske borgerkrig i årene 1936-1939, særlig til Thälmann-bataljonen, oppkalt etter Ernst Thälmann som da satt fengslet av nasjonalsosialistene. Under andre verdenskrig kjempet mange tidligere medlemmer av Roter Frontkämpferbund i Den røde armé mot Tyskland.
Etter andre verdenskrig rediger
Etter andre verdenskrig var tidligere medlemmer av Roter Frontkämpferbund sentrale i etableringen av Den tyske demokratiske republikk (DDR), blant dem Erich Honecker og Erich Mielke. I Øst-Tyskland ble tradisjonene fra Roter Frontkämpferbund videreført innen de såkalte Arbeiterkampfgruppen («Arbeiderkampgrupper») og Nationale Volksarmee, mens det i Vest-Tyskland ble forbudet fra 1929 forsterket.